Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1205 (2012-2013)
Innlevert: 19.04.2013
Sendt: 22.04.2013
Besvart: 26.04.2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at kommunene er klare til å gi alle fosterhjem tilstrekkelig og god veiledning når ansvaret overføres fra Bufetat til kommunene?

Begrunnelse

Veiledning av fosterhjem er en oppgave som i 2013 i større grad skal overføres fra staten ved Bufetat til den enkelte kommune. Fosterhjem er et hovedsatsningsområde for norsk barnevern, og derfor bygges barneverninstitusjoner ned og arbeidet med å rekruttere fosterhjem er intensivert. I tillegg har man også bygget ned arbeidet med statlige ungdomsfamilier som har mottatt særskilt oppfølging. Det uttalte ønsket er at de fleste barn som av ulike årsaker ikke kan bo hos sine foreldre skal bo i "vanlige" kommunale fosterhjem. Nedbyggingen av institusjoner og ungdomsfamilier har medført at mange fosterhjem i dag har barn med større behov enn hva som var vanlig tidligere og det vil føre til økt behov for veiledning og støtte. Faglig veiledning utover saksbehandlers obligatoriske oppfølging, som ofte er av praktisk/administrativ karakter, er nødvendig. De fleste kommunale barnverntjenester har ikke hatt kapasitet til dette og Bufetat har derfor flere steder veiledet fosterhjemmene, selv om loven sier at dette er en kommunal oppgave. I 2013 trapper Bufetat kraftig ned dette arbeidet og veilederne ansatt i etaten blir omstilt til andre oppgaver. Flere kommuner mener de ikke er klar for å overta veiledningsoppgavene og flere kommuner har opplevd informasjonen om at tilbudet legges ned uklar og mangelfull.
Spørsmålsstiller er bekymret for hvordan fosterhjemmene skal sikres tilstrekkelig og god veiledning, når kommunenes saksbehandlere signaliserer at de ikke har kapasitet til omfattende veiledning av fosterforeldre i tillegg til andre oppgaver. Kommunen mener også at de ikke har hatt den nødvendige tid til å planlegge igangsetting av dette arbeidet selv og at de mangler de nødvendige ressursene. Mange fosterhjem vil ha behov for mer veiledning enn gruppeveiledning gjennom Trygg Basemodellen, som er Bufetats gjenværende tilbud. Det er derfor bekymring for at mange fosterhjem ikke vil få den oppfølging de trenger og at det kan føre til at flere fosterhjem sier opp avtalen med de belastninger det medfører for barnet. Mangel på tilstrekkelig oppfølging av fosterhjem vil også gjøre det enda vanskeligere å rekruttere fosterhjem.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: I likhet med stortingsrepresentant Tenden er jeg opptatt av at fosterforeldre får tilstrekkelig og god veiledning. Jeg vil i den forbindelse vise til Prop. 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven, som Regjeringen la frem for Stortinget til behandling 5. april 2013. Fosterhjemsområdet drøftes i meldingsdelen, herunder oppfølging og veiledning av fosterforeldre. Videre inneholder proposisjonen lovforslag om blant annet å styrke barns rettssikkerhet i fosterhjem.
I Prop. 106 L uttrykkes Regjeringens mål med fosterhjemsarbeidet slik: ”Å ha nok fosterhjem med en kvalitet som gir den grunnleggende trygghet, stabilitet, omsorg og utvikling som barnet har behov for. Fosterhjemmet skal legge til rette for barnets medvirkning og ivareta barnets rett til å bli hørt”. En forutsetning for å nå dette målet, er at fosterforeldrene får god oppfølging og veiledning. Dette vil gjøre fosterforeldrene tryggere i sin rolle som omsorgspersoner, styrke motivasjonen deres og redusere risikoen for at fosterbarn opplever nye brudd og må flytte til et annet hjem.
Etter barnevernloven er ansvaret for å gi fosterforeldre oppfølging og veiledning delt mellom stat og kommune. Statlig regional barnevernmyndighet har ansvaret for at fosterforeldrene får nødvendig opplæring og generell veiledning. Bufetats tilbud om generell veiledning gis som regel i form av gruppeveiledningen etter modellen ”Trygg base”. Det foreligger ingen planer om at ansvaret for å tilby fosterhjem generell veiledning skal overføres fra statlig barnevern til kommunene. Tvert imot understreker Regjeringen i Prop. 106 L betydningen av at statlig regional barnevernmyndighet sikrer god kvalitet i den generelle veiledningen til fosterforeldre, og proposisjonen signaliserer økt vekt på kunnskapsbasert gruppeveiledning.
Statens ansvar for å tilby generell veiledning er avgrenset mot den kommunale barneverntjenestens veiledningsansvar. Barneverntjenesten er ansvarlig for å gi fosterforeldrene individuell opplæring og veiledning knyttet til det enkelte barnets behov. De fleste kommuner står selv for denne veiledningen, men det er også mulig for kommunen å bruke andre til å utføre veiledningen. Bufetat har i noen grad tilbudt slik veiledning, selv om det etter barnevernloven er kommunens ansvar. Det har imidlertid vært store regionale forskjeller i kvalitet og omfang på Bufetats tilbud.
Prop. 106 L legger på denne bakgrunn vekt på at Bufetats faglige ansvar i praksis skal samsvare med etatens ansvar etter barnevernloven. Dette er også fulgt opp i departementets tildelingsbrev for 2013 til Barne-, ungdoms- og familieetaten. Her fremgår det at Bufetat skal videreutvikles slik at etaten utvikler de lovpålagte oppgavene og i liten grad finansierer ikke- lovpålagte oppgaver.
Det å begrense statlig barnevernsmyndighet til de oppgaver som er lovpålagt for staten, og på samme måte presisere hvilke oppgaver på barnevernsområdet som er et kommunalt ansvar, vil etter min vurdering også bidra til å fjerne noe av grunnlaget for kritikken som har blitt reist mot det statlige barnevernet om innblanding i det som er kommunalt ansvar.
Tildelingsbrevet presiserer at berørte kommuner skal gis anledning til å uttale seg om planlagte endringer i tilbudet til kommunene, og kommunene skal varsles i god tid før endringene trer i kraft. På denne måten skal de få mulighet til å tilpasse seg. Etaten skal i omstillingsarbeidet så langt som mulig ta hensyn til kommunenes ulike forutsetninger for å ivareta tiltak og tjenester som statlig regional barnevernmyndighet tidligere har gitt tilbud om.
Jeg vil avslutningsvis fremheve at Regjeringen de siste årene har prioritert øremerkete midler til det kommunale barnevernet. Dette har gitt barnevernet et betydelig ressursløft. Regjeringens satsing har tilført kommunene 850 nye stillinger. Det er de tre siste årene i tillegg gitt til sammen 108 millioner til kompetanseheving av de ansatte i barnevernet. Regjeringens barnevernløft kommer også kommunens fosterhjemsarbeid til gode, og setter kommunene i stand til enda bedre oppfølging og veiledning av fosterforeldrene.