Spørsmål

Henning Skumsvoll (FrP): Synes statsråden det er greit at Kartverket sine kart for deler av Nord-Norge kun lages med samiske stedsnavn?

Svar

Bård Vegar Solhjell: Stedsnavn er en viktig del av offisielle kart. Kartverket legger vekt på at stedsnavnene skal være representative, tilpasset den aktuelle kartmålestokken og egnet for de ulike formålene kartet er ment å dekke, herunder hensynet til beredskap og trygg ferdsel.
Bruken av stedsnavn i offisielle sammenhenger er regulert i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Formålet med loven er å ta vare på stedsnavnene som kulturminner uansett språklig opphav, gi navnene en høvelig skriftform og medvirke til kjennskap og til aktiv bruk av navnene. § 9 andre ledd i loven sier spesifikt at:

«Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn.»

I områder med overveiende samisk språktradisjon er situasjonen at de fleste stedene har samiske navn. Ofte uten at stedet har et eget norsk navn. De fleste stedsnavnene i kartet vil dermed være samiske. Det gjelder i særlig grad for indre Finnmark.
Finnes det navn på begge språk, føres i utgangspunktet begge navnene i kartet. For noen kartmålestokker vil dette kunne være upraktisk. Det er da anledning til å utelate ett av språkene, jf. forskrift 1. juni 2007 nr. 592 om skrivemåten av stadnamn § 7 fjerde ledd:

«Der det av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg å bruke fleire namn, skal det ved valet mellom norsk, samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit namn som har lengst tradisjon og er best kjent på staden. Det norske namnet treng ikkje vere med dersom det er ei fornorska form av det samiske eller kvenske namnet, skil seg lite frå det og ikkje er i vanleg bruk i den norske forma. (Døme: norsk Skaidi av samisk Skáidi.)»

Bruken av samiske navn på offisielle kart er i samsvar med gjeldende regler og er uttrykk for den sentrale posisjonen samisk språk har i deler av landet. Det synes jeg er bra.
Kartverket er hele tiden opptatt av å kvalitetssikre innholdet i kartene. Gjennom tjenesten ”Rett i kartet”, som en finner på nettsidene til Kartverket, kan alle informere om eventuelle feil på kartet, både om stedsnavn og annet kartinnhold, og en kan informere om stedsnavn som en mener burde komme inn på kartet i tillegg til de som alt står der.
Vedlagt utsnitt fra topografisk hovedkartserie i målestokk 1:50.000 ved Brennelva i Lakselv kommune illustrerer navnebruken i et område med både samisk, norsk og kvensk navnetradisjon.

Vedlegg til svar:

Svaret og vedlegget i pdf-format