Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1167 (2012-2013)
Innlevert: 15.04.2013
Sendt: 16.04.2013
Besvart: 22.04.2013 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Reineierne i Skarfvaggi reinbeitedistrikt i Kåfjord i Troms skal angivelig ikke ha blitt informert om utbyggingen av Guolas kraftverk. Denne utbyggingen resulterte i at reineierne i dette distriktet mistet levebrødet sitt og ikke fikk erstatning for dette, mens reineiere i tilgrensende reinbeitedistrikter fikk erstatning.
Kan statsråden redegjøre for hvor mye som er blitt utbetalt til de reinbeitedistriktene som ble direkte påvirket av utbyggingen i Guolas?

Begrunnelse

Jeg viser til statsrådens svar på Dok. 15:932 (2012-2013) vedrørende utbygging av Guolas kraftverk. Jeg merker meg at statsråden i sitt svar uttaler at:

"Jeg legger uansett til grunn at konsesjonsmyndighetenes behandling av vannkraftsaker ikke påvirkes av tiltak som allerede måtte være foretatt i forbindelse med et kraftutbyggingsprosjekt som ennå ikke har fått konsesjon."

Ifølge reindriftssamer i Skarfvaggi reinbeitedistrikt, et distrikt som hadde sitt sommerbeite i hovedsak innenfor utbyggingsområdet ved Guolas, ble veibygging i forbindelse med utbyggingen av Guolas igangsatt allerede i 1966. Jeg merker meg at det i Innst. S. nr. 146 (1967-68), jf. St. prp. nr. 55 (1967-68) står:

"Reguleringen av Guolasjåkka vil medføre ulemper for reindriften, idet betydelige arealer blir neddemmet, i alt ca. 8800 dekar. Ifølge lappefogden er området rundt Guolasjevre godt vårbeite for reinen, og i dette område er det i første rekke mangel på vår- og høstbeite."

Det fremkommer av komiteens merknader i Innst. S. nr. 146 (1967-68) at den var urolig for innvirkningen av reguleringen av Guolasjåkka, med henblikk på reguleringen av Bjerka-Plura, jf. Innst. S. nr. 36 (1962-63) om at samene hadde fått lite eller ingenting av de fordeler som kraftutbyggingen av det vassdraget gav det distriktet for øvrig, samtidig som skadevirkningene, av komiteen, ble bedømt som betydelige.
Det fremkommer av behandlingen av St. prp. nr. 55 (1967-68) at lappefogden hadde god oversikt over ulemper, skader og tap som utbyggingen av Guolasjåkka medførte for reineierne i Skarfvaggi reinbeitedistrikt. Som det fremkommer i proposisjonen ble kraftutbyggeren pålagt å betale erstatning for skader og ulemper som ble påført reindriften, og at lappefogden disponerte midler til reindriften i samråd med formennene i hvert reinbeitedistrikt.
Jeg er blitt gjort kjent med at reineierne i Skarfvaggi reinbeitedistrikt aldri fikk erstatning for skader, ulemper og tap som oppsto som følge av kraftutbyggingen, bortsett fra en erstatning for gjerdestolper til reingjerdet fra Guolasjavre til Haldi, og som også var et vilkår for konsesjonen som ble gitt.
Lappefogden tok to ganger kontakt med formannen i Skarfvaggi reinbeitedistrikt, mens ingen fra siidaen fikk være med på møtet. Lappefogden kunne ikke snakke samisk og hadde ikke med seg tolk, mens formannen i Skarfvaggi var analfabet og forstod ikke norsk.
Formannen i angjeldende reinbeitedistrikt skal heller ikke på andre måter ha blitt informert om hva som var planlagt vedrørende utbyggingen av Guolas kraftverk, og det finnes heller ikke dokumentert at han skal ha blitt informert skriftlig om utbyggingen.
Jeg ønsker derfor å bringe klarhet i om dette er korrekt og om det finnes dokumentasjon om at formannen i Skarfvaggi reinbeitedistrikt hadde blitt orientert på en skikkelig måte og forstod hva utbyggingen ville innebære, og hva reinbeitedistriktet kunne forvente seg i form av erstatning.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: I mitt brev av 13. f.m. besvarte jeg spørsmål fra representanten Ørsal Johansen om Guolasutbyggingen.
Når det gjelder dette spørsmålet fra representanten om utbetaling til reinbeitedistriktene etter Guolasutbyggingen, er det nødvendig å få fram at vassdragsforvaltningen er tillagt konsesjonsmyndighet for kraftutbygginger etter vassdragsreguleringsloven og vannressursloven.
Som ledd i konsesjonsbehandlingen skal konsesjonsmyndigheten foreta en helhetlig avveining mellom alle de interesser som gjør seg gjeldende i saken, og vurdere alle skader og ulemper ved en utbygging. I en slik avveining vil miljøinteressene og hensynet til utøvelse av næringsvirksomhet slik som reindrift, vektlegges. Olje- og energidepartementet forbereder de større utbyggingssakene for Kongen i statsråd, og legger fram en tilråding med forslag til konsesjonsvilkår og pålegg blant annet av hensyn til miljø og eventuelt reindrift som konsesjonæren må overholde for å kunne foreta en vannkraftutbygging.
Uavhengig av konsesjonsbehandlingen skal eventuelle erstatninger for skader og ulemper fastsettes på vanlig måte ved domstolsbehandling gjennom etterfølgende rettslig skjønn, med mindre utbyggeren og rettighetshaverne løser spørsmålet i minnelighet. Dette er en egen prosess som konsesjonsmyndigheten ikke skal ta del i. Departementet har ingen befatning med inngåelse av eventuelle avtaler eller utmåling av erstatninger og pålegg av tiltak som foretas av skjønnsretten etter at konsesjon er gitt ved kongelig resolusjon.
Departementet har av den grunn heller ingen oversikt over hva som er utbetalt av erstatninger i denne saken.