Begrunnelse

I Bergens Tidende 9. april i år kan vi lese om en lungesyk kvinne som nektes å stå i kø for lungetransplantasjon, fordi hun er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og bruker metadon. Uten transplantasjon vil hun ikke overleve.
Det følger av Pasientrettighetsloven at det skal foretas en individuell og medisinsk vurdering av pasientens rett til helsehjelp. Når det gjelder pasienter som mottar LAR synes det som om praksis er at behandlingen i seg selv utelukker livsnødvendig helsehjelp, som lungetransplantasjon, uten at pasienten får en individuell vurdering. Dette reiser et grunnleggende spørsmål om likebehandling, og det er grunn til å stille spørsmål ved at det stille opp generelle og rigide kriterier allerede ved inngangen til transplantasjonskøen som ekskluderer hele grupper. Ved at alle som har behov for lungetransplantasjon får stå i transplantasjonskø, sikres alle å få være med i den medisinske og etisk vurderingen og prioriteringen mellom de som venter på livreddende behandling. Ved å stå utenfor køen mister hele grupper mulighet til transplantasjon og det synes å være et brudd på Pasientrettighetsloven.