Kjell Arvid Svendsen (KrF): Vi har 8 barnehus i dag, samt 2 nye i 2013, som skal foreta dommeravhør og medisinske undersøkelser av barn i saker om vold og overgrep. De er spredt geografisk rundt i landet. For å sikre et godt og forsvarlig tilbud til alle barn og unge, bør man sikre at det foreligger et barnehus i rimelig geografisk nærhet av alle barn i Norge.
Har regjeringen planer om å bygge ut tilbudet om barnehus til andre deler av landet enn de 2 nye foreslåtte barnehus, hvor vil de opprettes, og når vil dette eventuelt skje?
Begrunnelse
Barnehusene er et tilbud til barn og unge hvor det foreligger anmeldelse i sak om vold eller seksuelle overgrep, hvor barnet selv har blitt utsatt eller har vært vitne til dette. Tilbudet er også for voksne med en psykisk utviklingshemming.
Statens Barnehus gir råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte. De tilbyr støtte til barn og foresatte/følgeperson underveis og i etterkant av dommeravhør. I tillegg blir det foretatt en vurdering av behov for eventuell oppfølging eller behandling. Barnehusene skal sikre barn og unges rettssikkerhet.
Formålet med opprettelsen av barnehus var å samle en tverrfaglig oppfølging av barn som selv har opplevd overgrep eller vært vitne til dette, hvor kompetanse på feltet skulle konsentreres og bygges opp. Man skulle sikre at barnet og de foresatte skulle slippe å forholde seg til flere etater.
På grunn av store geografiske avstander avhøres barn der de bor i tilknytning til nærmeste tinghus, og dermed kan man gå glipp av den oppfølging barna både har krav på og behov for.
Årsmeldingen fra Barnehusene fra 2012 viser at det tar 63 dager i snitt før barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep blir avhørt. Det er 49 dager lengre enn straffeloven tillater. Det viser at kapasiteten til barnehusene er stor, og at man ikke klarere å oppfylle lovens krav. Barna blir dermed den skadelidende part.
Forskningen viser klart at barn som er utsatt for overgrep kan få store traumer og utvikle psykiske lidelser. Tidlig intervensjon er derfor svært kritisk for å bekjempe skadeomfanget.
I tillegg kan lang ventetid av den medisinske undersøkelsen medføre at viktige bevis går tapt. Dette kan bety at saken svekkes betydelig, og rettssikkerheten til barnet svært redusert.