Skriftlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1052 (2012-2013)
Innlevert: 21.03.2013
Sendt: 21.03.2013
Besvart: 03.04.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Olemic Thommessen (H)

Spørsmål

Olemic Thommessen (H): Hvordan vil statsråden sikre rettighetene til spesialundervisning for hjerneslagpasienter, og andre pasienter med hjerneskade etter ulykke eller sykdom ved SIHF Lillehammer, slik at de fortsatt kan sikres tidlig innsats og rask vurdering av logopeder ved sykehuset?

Begrunnelse

Oppland fylkeskommune har sagt opp avtalen om logopedi/spesialundervisning til slagrammede med afasi og andre språkvansker etter Opplæringsloven § 4A-2.ledd. Endringen trådte i kraft fra 1.2.2013 og fra denne dato vil Sykehuset innlandet HF, Divisjon Lillehammer(SIHF Lillehammer) ikke lenger ha logopedkompetanse i sin slagenhet. Oppland fylkeskommune viser til Rundskriv 3 -2012 - Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter Opplæringslovens § 4A, og begrunner avgjørelsen med at det i pkt. 10.2.2 omtales at dersom den voksne skal ha rett til spesialundervisning etter nevnte paragraf, skal hensikten være opplæring, ikke behandling, aktivisering, rehabilitering, opptrening, tilsyn eller annet. Det samme rundskriv beskriver i pkt. 10.2.1 en tydelig rettighet for voksne når det gjelder opplæring og utvikling av grunnleggende ferdigheter, også ved repetisjon av tidligere innlærte ferdigheter. Dette punktet er spesielt gjeldende for hjerneslagpasienter med følgetilstander som afasi.
Hvert år rammes ca. 15000 personer av hjerneslag i Norge. Forekomsten antas å øke med alder i befolkningen. 2/3 av de som rammes av hjerneslag lever med funksjonssvikt. Mange hjerneslagpasienter opplever språkvansker, afasi, etter hjerneskaden. Svært mange av disse pasientene har et særlig behov for opplæring og repetisjon av tidligere innlærte ferdigheter og ADLI-trening(opplæring i daglige gjøremål). Pasienter med afasi/språkvansker som følgetilstand ette hjerneskade har frem til 1.2.2013 fått rask vurdering og behandling av logopeder ved SIHF Lillehammer. Når oppland fylkeskommune sier opp avtalen om logopeditjenester med SIHF Lillehammer på bakgrunn av rundskrivets pkt. 10.2.2 mener jeg man ikke legger korrekt vekt på pasientenes rettigheter i forhold til rundskrivets pkt. 10.2.1. Fra leger og spesialister fremheves det også at det er av avgjørende betydning for disse pasientenes rehabilitering at tiltak og opplæring settes i gang så tidlig som mulig, og at dette skjer ved tilbud om logopeditjenester på sykehuset i tidlig fase etter oppstått skade.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Opplæringsloven § 4A-2 annet ledd fastsetter at voksne som har et særlig behov for opplæring for å vedlikeholde eller utvikle grunnleggende ferdigheter, har rett til slik spesialundervisning. Bestemmelsen er utarbeidet med tanke på voksne som grunnet sykdom eller ulykke har særlige behov for opplæring for å kunne fungere tilfredsstillende i samfunnet og i dagliglivet.
For å sikre at voksne med rettigheter etter opplæringsloven kapittel 4A nyter godt av rettighetene til spesialundervisning, er det gitt detaljerte regler om saksbehandlingen i opplæringsloven kapitel 5, jf. § 4A-2 tredje ledd. Et vedtak om spesialundervisning skal alltid bygge på en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Dersom PP-tjenesten ikke har nødvendig fagkompetanse i en sak, må de innhente kompetanse utenfra. Dette er understreket i forarbeidene til opplæringsloven. PP-tjenesten kan i så fall innhente kompetanse fra det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), det regionale helseforetaket, kommunehelsetjenesten eller private sakkyndige. For øvrig gjelder forvaltningslovens regler om saksbehandlingstid, jf. opplæringsloven § 15-1.
Det følger av opplæringsloven § 13-1 første ledd at det er kommunen som skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Av § 13-3a følger at det er fylkeskommunen som har ansvaret for pasienter i helseinstitusjoner og helseforetak. Om ansvaret ligger hos kommunen eller fylkeskommunen er uten betydning for den enkeltes rettigheter. Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene og fylkeskommunene oppfyller sine plikter etter opplæringsloven, jf. § 14-1.
Av opplæringsloven § 4A-4 annet ledd følger at kommunen/fylkeskommunen kan bruke andre til å oppfylle plikten til å gi tilbud om opplæring til voksne. Hvordan den enkelte kommune/fylkeskommune ønsker å organisere sine tjenestetilbud, herunder om de ønsker å benytte avtaler med andre tjenesteytere for å oppfylle sine plikter etter opplæringsloven, ligger innenfor den enkelte kommunens/fylkeskommunens handlingsrom.
Jeg vil understreke at det er fylkeskommunen som har ansvaret for å oppfylle rettighetene til spesialundervisning for pasienter i helseinstitusjoner og helseforetak. Opplæringsloven har et forsvarlig system for å sikre rettighetene til voksne med behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter.