Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1033 (2012-2013) Innlevert: 19.03.2013 Sendt: 19.03.2013 Besvart: 04.04.2013 av samferdselsminister Marit Arnstad
Arne Sortevik (FrP): Ifølge mediameldinger 19.3.2013 vil en rekke veitunneler ikke få nødnett. Krav til trafikktetthet er angivelig blitt senket til 4 000 kjøretøyer pr. døgn. Likevel er det mer enn 200 tunneler som ikke oppfyller kravene til å få installert nødnett. Cirka 2/3 av disse ligger på Vestlandet. Dette vil medføre en uakseptabel ulik sikkerhet for veibrukerne.Hva vil samferdselsministeren gjøre for å sørge for at folk i distriktene har samme trygghet nå de kjører i tunnel som folk i sentrale strøk?
Marit Arnstad: Tunnelsikkerhetsforskriften stiller krav til nødnett bare i tunneler lengre enn 1 000 meter med årsdøgntrafikk over 4 000 kjøretøy. For riksvegnettet vil det nye nødnettet få en langt høyere dekningsgrad enn dette. I henhold til avtalen mellom Statens vegvesen og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) installeres det nytt nødnett i alle tunneler som allerede har nødsamband. Dette betyr at det uavhengig av trafikkmengden blir nytt nødnett i alle tunneler bygd fra tidlig på 2000-tallet som er lengre enn 500 meter. For eldre tunneler blir det som minimum nytt nødnett i alle tunneler lengre enn 500 meter med årsdøgntrafikk høyere enn 5 000 kjøretøy og i tunneler lengre enn 1 000 meter med årsdøgntrafikk høyere enn 4 000 kjøretøy. Dekningsgraden for utbygging av nødnettet gir god sikkerhet ved hendelser i våre riksvegtunneler ettersom risikonivået beror på tunnellengde og trafikkmengde. I tillegg til nødnett, er det også installert andre kommunikasjonsanlegg i tunnelene som er viktig for redningsetatenes arbeid ved hendelser i tunnel.