Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:993 (2012-2013)
Innlevert: 13.03.2013
Sendt: 14.03.2013
Besvart: 20.03.2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): Norske studenter som tar hele eller deler av sin utdanning i utlandet er en viktig ressurs for landet, da de oppnår en unik kompetanse både innenfor eget fagfelt og internasjonal erfaring. Storbritannia har flere universitet i verdenstoppen og norske studenter her er viktig. Men som eneste EU-land krever de høyere studieavgift for studenter herfra.
Ser statsråden behovet for å legge press på Storbritannia om å også innlemme studenter fra EØS-land i gruppen med lavere studieavgifter?

Begrunnelse

For Norge som nasjon er det viktig å tilstrebe ervervelse av mest mulig kunnskap og kompetanse innenfor flere sentrale samfunnsområder. Til tross for flere gode forsknings- og kunnskapsmiljø her til lands er vi også avhengige av å ta del i den internasjonale kompetansen. Fremskrittspartiet mener derfor at vi må delta på internasjonalt anerkjente arena innenfor forsking- og kunnskapsutvikling.
Storbritannia har flere internasjonalt anerkjente universitet og andre utdanningsinstitusjoner, og som en del av vårt nasjonale kunnskaps- og kompetanseløft er innhenting av kompetanse herfra uvurderlig. Norge bør derfor ha som strategi å muliggjøre studier i disse landene på best mulig måte.
I dag er Storbritannia det eneste landet i EU som ikke lar studenter fra EØS-land ha samme studieavgifter som de studentene fra andre EU-land får. Det gjør at de norske studentene som velger å likevel studere i disse landene får et langt høyere studielån enn sine medstudenter på tilsvarende studier i andre EU-land. Den store gjeldsbelastningen studieopphold i Storbritannia faktisk representerer gjør at flere studenter velger å ikke dra til disse landene. Dermed går Norge glipp av kunnskap vi egentlig kunne nytt godt av.
Norske myndigheter tok saken opp i 2007, men opplevde da å få avslag på forespørsel om regelendring. Siden den gang er ingenting blitt gjort. Fremskrittspartiet mener tiden er overmoden for å ytterligere kontakte britiske myndigheter om temaet og legge større vekt bak kravet om likebehandling.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Storbritannia er ett av de mest populære studielandene blant norske utenlandsstudenter. Det var til sammen ca. 4000 gradsstudenter og ca. 500 delstudenter som fikk støtte fra Lånekassen for å studere i Storbritannia i studieåret 2011/2012.
Britiske læresteder kan kreve høyere skolepenger fra norske studenter enn fra studenter fra EU-land. Storbritannia er forpliktet til å gi samme vilkår til studenter fra EU-land som til egne borgere, men på grunn av et unntak fra EØS-avtalen (protokoll 29), blir ikke norske, islandske og liechtensteinske studenter likebehandlet med studenter fra EU.
Norske myndigheter tok dette spørsmålet opp med den britiske utdanningsministeren høsten 2007, med en henstilling om å endre praksis for norske studenter. Britiske myndigheter viste til at en endring av denne praksisen kunne medføre at også andre grupper kunne få forventninger om unntak, og avslo henstillingen.
Kunnskapsdepartementet vurderer det som svært sannsynlig at britene fortsatt vil avslå nye norske framstøt, og frykter at å ta opp saken på nytt bare vil forsure forholdet unødig. Det har ikke skjedd noe i forholdet landene imellom som skulle tilsi at det nå vil være mer åpning for at britene skulle gå inn på et slikt forslag enn for seks år siden. Situasjonen vil nok heller tilsi tvert imot, på grunn av finanskrise og økte avgifter også for britiske studenter.
Etter at den konservative Cameron-regjeringen overtok besluttet den i 2010 å kutte drastisk i offentlig støtte til utdanningsinstitusjonene. Universiteter i England opplever kutt på over 40 % innen 2014/2015, hovedsakelig i undervisningsstøtte. Kuttene gjelder i utgangspunktet kun for utdanningsinstitusjoner i England, men har også fått følger for andre deler av Storbritannia. Tap av offentlig støtte gjør at stadig flere britiske læresteder nå legger seg nær maksprisen på £ 9000 per skoleår.
Studieavgifter for studenter fra land utenfor EU går også opp for hvert år, men har fulgt en mer normal prisstigning. Dermed har forskjellen mellom studieavgifter for ‘home/EU’ og ‘overseas’-studenter generelt blitt betydelig mindre etter at reformen ble innført. Fordelen for norske studenter ved å bli innlemmet i gruppen med lavere studieavgifter vil derfor være mindre nå enn tidligere. Den store økningen i studieavgiftene medførte at antallet søkere til høyere utdanning (‘home/EU’) i Storbritannia sank for skoleåret 2012/13.
I Storbritannia har det de siste årene vært et sterkt fokus på utenlandske borgere som kommer til Storbritannia på studentvisum, men som misbruker sitt visum ved å jobbe i stedet for å studere. Den britiske regjering har derfor innført strengere regler for studentvisum som har medført at antallet studenter fra land utenfor EU også har sunket.
Det har den siste tiden vært mye uro i det britiske utdanningssystemet. Likevel vil vi på egnet tidspunkt ta opp med britiske myndigheter vår klare holdning, nemlig at det er uheldig at norske studenter skal betale mer i skolepenger i Storbritannia enn studenter fra EU-land.