Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:959 (2012-2013)
Innlevert: 07.03.2013
Sendt: 07.03.2013
Besvart: 13.03.2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Synes statsråden det er riktig av NAV forvaltning å slå sammen inntekt til mor og barn over 18 år, slik at "barnets" grunnlag for selvforsørgelse blir lik 0,-?

Begrunnelse

Undertegnede har blitt gjort kjent med et tilfelle der far har fått forhøyet bidrag til sitt barn på over 18 år. Grunnen til dette er at barnet nå har blitt 19 år og er i lære. Barnets inntekt på ca. 109 000,- har blitt slått sammen med mor sin inntekt. Selvforsørgelsesbeløpet er på 143 000,- men ved at NAV forvaltning slår sammen barnets inntekt og mors inntekt så kommer barnet ut i 0,- i inntekt og far har da i dette tilfellet fått en forhøyet bidragsplikt.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) § 66 at begge foreldrene har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter sin økonomiske evne når barnet selv ikke har midler til det. Foreldre har forsørgingsplikt for barna uavhengig av om de bor sammen med dem eller ikke. Dersom den ene eller begge foreldrene ikke bor sammen med barnet, oppfylles forsørgingsplikten ved at faste pengetilskudd betales til barnet, jf. barneloven § 67.
Dersom barnet etter fylte 18 år vil fortsette med skolegang som anses som vanlig, kan det fastsettes bidrag på samme grunnlag som for yngre barn for tiden skolegangen varer, jf. barneloven § 68 andre ledd. Som vanlig skolegang regnes opptil fire års skolegang i den videregående skolen. Læretid likestilles fullt ut med skolegang i den videregående skolen. Bidrag etter fylte 18 år fastsettes også med utgangspunkt i hva forsørgelsen koster, og underholdskostnaden for barn i aldersgruppen 15-18 år benyttes, men slik at det ikke gjøres fradrag for barnetrygd som opphører når barnet er fylt 18 år, jf. barneloven § 71 første ledd første punktum og forskrift 15. januar 2003 nr. 123 (fastsettelsesforskriften) § 3 sjette ledd. Underholdskostnaden skal fordeles mellom foreldrene etter inntektene deres, og også barnets eventuelle inntekt, se fastsettelsesforskriften § 2.
Dersom barnet har en årlig inntekt som overstiger 30 ganger forhøyet bidragsforskott per måned (per 1. juli 2012 42 900 kroner), skal overskytende inntekt regnes inn ved fastsettelsen av barnebidraget, jf. fastsettelsesforskriften § 5 første punkt. Det legges til at det ikke skal fastsettes barnebidrag når barnet er selvforsørget, noe barnet anses å være ved en årlig inntekt på minst 100 ganger fullt bidragsforskott (per 1. juli 2012 143 000 kroner), se bestemmelsens andre og tredje punkt.
Til illustrasjon følger nedenfor et eksempel som viser hvordan ungdommers inntekt får betydning ved fordelingen av underholdskostnaden mellom foreldrene:
Den bidragspliktige har et årlig beregningsgrunnlag (IBP) på 450 000 kroner. Bidragsmottakeren har et årlig beregningsgrunnlag (IBM) på 300 000 kroner. Barnet er 18 år og har et årlig beregningsgrunnlag (IBB) på 100 000 kroner. Bidragsforskuddet er 1430 kroner (per 1. juli 2012).
42 900 kroner (30 ganger 1 430 kroner) skal gå til fradrag i ungdommens inntekt, slik at inntekten som legges til grunn utgjør 57 100 kroner.
For å regnes ut den forholdsmessige fordelingen av underholdskostnaden skal begge foreldrenes inntekt og barnets inntekt tas inn i følgende formel:
IBP / (IBP + IBM + IBB)
Forholdstallet: 450000/ (450000 + 300 000 + 57 100) = 0,557
Dette fører til at den bidragspliktige skal betale 0,557 deler av underholdskostnaden. Med en underholdskostnad på 8 316 kroner utgjør bidragspliktiges andel 4 632 kroner.
Dersom ungdommens inntekt ikke regnes med ville eksemplet med samme inntektsopplysninger sett slik ut:
Forholdstallet: 450 000/ (450 000 + 300 000) = 0,6
Her skal den bidragspliktige betale 0,6 deler av underholdskostnaden for ungdommen. Med en underholdskostnad på 8 316 kroner utgjør bidragspliktiges andel 4 990 kroner.
Som eksempelet viser, medfører det ikke riktighet at inntekten til ungdommen og moren (evt. faren) slås sammen slik at ungdommen kommer ut med O kroner i inntekt ved beregningen av barnebidraget. Eksempelet viser tvert i mot at jo høyere inntekt en ungdom har, jo større blir reduksjonen av den bidragspliktiges andel
underholdskostnaden. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at etatens praktisering er i tråd med regelverket som skissert ovenfor.