Skriftlig spørsmål fra Håkon Haugli (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:952 (2012-2013)
Innlevert: 06.03.2013
Sendt: 07.03.2013
Besvart: 13.03.2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Håkon Haugli (A)

Spørsmål

Håkon Haugli (A): Bufetat har gjort en aktiv innsats for å rekruttere fosterforeldre blant par av samme kjønn. NRK meldte 4. mars om et gift par i Malm som er godkjent som fosterforeldre, men som tre ganger har opplevd at barnevernet har avbrutt plasseringer av fosterbarn med henvisning til at de er to menn og barnevernet ønsker "et mer tradisjonelt hjem".
Hvordan vurderer statsråden at arbeidet med å rekruttere par av samme kjønn som fosterforeldre går, og er det hennes inntrykk at slike par likebehandles med andre par?

Begrunnelse

Hvert år er det behov for ca. 1000 fosterhjem i Norge. I en nyhetssak i februar i år, ble det meldt at Bufetat manglet 500 fosterhjem. En del barn venter lenge på plassering i fosterhjem.
Med kampanjefilm, artikler og nettprat på nettsamfunn som «Gaysir» og «Blikk» har barnevernet forsøkt å rekruttere lesbiske og homofile par som fosterforeldre.
Paret i Malm, som NRK har truffet, ble godkjent som fosterforeldre for over et år siden, men ennå har de ikke blitt tildelt et barn. Alle de fem henvendelsene de har mottatt fra fosterhjemtjenesten har endt med avslag, tre av dem med henvisning til ektefellenes kjønn. "To menn var ikke ønsket som fosterforeldre, de ville heller ha et mer tradisjonelt hjem", forklarer den ene av dem til NRK.
I en situasjon der mange barn venter på fosterhjem, er det vanskelig å forstå at kvalifiserte fosterforeldre avvises med henvisning til faktorer som ikke har noe med omsorgsevne å gjøre.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: La meg aller først slå fast at verken lov, forskrift eller retningslinjer på fosterhjemsområdet gir uttrykk for at ulikekjønnede skal foretrekkes framfor likekjønnede fosterforeldre. I retningslinjene som utdyper fosterhjemsforskriften skriver departementet blant annet at fosterhjemmet bør bestå av to foreldre, men at det ikke er noe vilkår at paret er gift eller har inngått partnerskap. Klarere kan det knapt sies at seksuell orientering ikke skal ha betydning ved valg av fosterforeldre.
Samtidig er det slik at både barnet selv og barnets foreldre skal få anledning til å uttale seg før barnevernet velger fosterhjem. Grunnen er at et godt samarbeid mellom foreldrene og barnevernet vil kunne få avgjørende betydning for hvor vellykket en fosterhjemsplassering vil bli. Til syvende og sist er det barneverntjenesten som bestemmer hvilket fosterhjem som skal velges ut fra hva som totalt sett er den beste løsningen for barnet. Det er neppe forenlig med denne målsettingen å plassere barnet i et hjem som foreldrene tydelig gir uttrykk for at de ikke kan akseptere. På den annen side, og som et fosterbarn skriver på Facebook: Fosterforeldres evne til å tilby omsorg, trygghet og kjærlighet er mye viktigere enn foreldres preferanser når det gjelder valg av omsorgspersoner. Det er slike evner som sikrer gunstige og stabile oppvekstvilkår for barn.
Jeg har ikke inntrykk av at Bufetat vurderer annet enn omsorgsevne når de rekrutterer potensielle fosterforeldre. Derfor er det selvsagt uheldig hvis gode fosterhjem i praksis blir stående ubrukte på grunn av gamle fordommer.
Når departementet skal revidere retningslinjene for fosterhjem vil jeg se hva som kan gjøres for å forhindre dette. Ikke minst vil jeg at det skal komme tydeligere fram hva barnet mener, og at dette inngår i den helhetlige vurderingen.