Arve Kambe (H): Jeg er blitt kontaktet av en kvinne som har fullført kjønnsbekreftende operasjon fra mann til kvinne i Thailand. Dette har Ingelin betalt av egne midler etter at Rikshospitalet avslo søknad om operasjon i Norge. Etter retur til Norge vil ikke norske myndigheter gi henne nytt personnummer selv om kjønnsskiftet er bekreftet av både sykehus, kirurg og fastlege i Norge.
Hvordan vil statsråden bidra til at Skattedirektoratet kan gjøre hverdagen for transseksuelle bedre ved å tildele nye personnumre?
Begrunnelse
Rikshospitalet ved seksjon for transseksualisme avslo i mars 2011 en søknad fra Ingelin. Det er mitt inntrykk at flere som får avslag på tilsvarende operasjoner i Norge, søker seg utenlands f.eks. til Thailand.
Etter hva jeg har fått opplyst er det nylig blitt endring i regelverket i Sverige for å tildele nytt personnummer etter en slik operasjon, mens man i Norge krever oppmøte hos Rikshospitalet ved samme seksjon som tidligere har avvist søknadene. Mange har problemer med en slik ordning og mener det burde være tilstrekkelig med bekreftelse fra sykehuset som opererte og fastlege hjemme i Norge.
Det er Skattedirektoratet som kan endre personnummer etter slike operasjoner basert på Helsedirektoratets retningslinjer når det gjelder medisinsk bytte av kjønnsstatus. Denne saker ligger derfor i skjæringspunktet mellom flere departementer og direktorater. Jeg kunne valgt å sende spørsmålet mitt til helse- og omsorgsministeren siden Helsedirektoratet utformer retningslinjene, men det er likevel Skattedirektoratet som gjør vedtak i slike saker.
For mange av disse dette gjelder kan det oppfattes som en unødig byråkratisk prosess som tærer på psykisk etter langvarige prosesser fra man blir oppmerksom på at man har feil kjønn, reflekterer over dette og ulike løsninger, søker, avgjør og fullfører kjønnskorrigerende operasjoner. Flere opplever at transseksuelle og transepersoner er dårlig stilt når det gjelder rettigheter og behandlingsalternativer. Pasientombudene forteller også om en økning i antall saker til dem fra denne gruppen.
Ingelin opplever problemer med pass, passkontroller, utfylling av skjema og hverdagslige situasjoner som følge av mangelfullt personnummer.
Hun opplever ulik støtte fra ulike deler av det offentlige. Nylig har f.eks. Helfo innvilget en søknad om å få dekket utgifter til elektrolyse etter operasjonen med begrunnelse uønsket hårvekst hos kvinne.
Et kvinnelig personnummer for henne er en anerkjennelse fra samfunnet at hun er en kvinnelig borger av Norge. Hun opplever at denne anerkjennelsen vil ikke Norge gi henne, og hun sliter unødig psykisk med dette. Hun opplever videre at hun ikke kan leve som kvinne i Norge. Det er ikke så enkelt å f. eks melde seg inn i en kvinneorganisasjon med mannlig personnummer. Spørsmålene som dukker opp er mange og varierte.
Jeg kan for min egen del ikke se noen forskjell på om operasjonen er foretatt utenlands eller i Norge, så lenge resultatet er blitt bra, verifisert og Ingelin har betalt alle kostnader selv.
Jeg forventer at slike saker som dette løses raskt.
Dersom statsråden mener Helse- og omsorgsdepartementet er rett instans for dette spørsmålet ber jeg om at det videresendes, men at problemstillingen tas opp med Skattedirektoratet og i et samarbeid mellom departementene.