Skriftlig spørsmål fra Ida Marie Holen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:890 (2012-2013)
Innlevert: 22.02.2013
Sendt: 25.02.2013
Besvart: 05.03.2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Ida Marie Holen (FrP)

Spørsmål

Ida Marie Holen (FrP): Ifølge svar på budsjettspørsmål 304 til statsbudsjettet for 2013, er renten 2,5 % i den statlige rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene. Norske bompengeselskaper betaler ofte høyere lånerente enn dette, jf. Riksrevisjonen rapport Dokument 3:5 (2012-2013).
Hva er praksis for å gi rentekompensasjon på bompengeselskapers lån, og hvor mange kilometer ekstra vei kunne bomselskapene finansiert dersom alle fikk låne penger med full rentekompensasjon, eventuelt til samme rentebetingelser som fylkene?

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Hovedintensjonen med rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene er at denne ordningen, sammen med rammetilskuddet til fylkeskommunene, skal gi rom for økt investeringsaktivitet på fylkesvegnettet gjennom reduserte framtidige finanskostnader for fylkeskommunene. Kompensasjonen gis imidlertid uavhengig av om fylkeskommunene tar opp lån eller ikke, jf. nærmere omtale av ordningen i bl.a. Prop. 1 S (2009-2010), side 183-185. Kompensasjonsordningen kan derfor ikke sammenlignes med en ordning med statlig finansiering/delfinansiering av bompengeselskapenes rentekostnader.
Det er ikke aktuelt med statlig finansiering/delfinansiering av bompengeselskapenes rentekostnader. Selv om dette i noen tilfeller kunne føre til at en større andel av bompengeinntekten gikk til finansiering av selve prosjektet, ville det også innebære tilsvarende økte kostnader for staten i form av rentekompensasjon. Uten en reell økning av statlige bevilgninger til vegformål ville det derfor ikke føre til mer vegbygging.
For 2011 har bompengeselskapene innrapportert en samlet brutto rentekostnad på om lag 660 mill. kr. Basert på selskapenes rapportering for 2011 er gjennomsnittlig vektet lånerente beregnet til 3,51 pst. På bakgrunn av dette anslås det at en rente på 2,5 pst. ville gitt en reduksjon i brutto rentekostnader på i størrelsesorden 190 mill. kr. Beregningen er imidlertid basert på gjennomsnittsbetraktninger og tar ikke hensyn til at selskapene har ulike låneordninger, ulike rentebetingelser og ulike ordninger for betaling av avdrag og renter de enkelte år. Videre er det store variasjoner i kostnadene ved vegbygging. Statens vegvesen anslår imidlertid at 190 mill. kr vil kunne gi 1-2 km ny veg, avhengig av vegbredde, terrengforhold, om det er nyanlegg eller utbedring langs eksisterende veg, om utbyggingen skjer i bebygd eller ubebygd område m.m.