Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Domstolene bruker godt over kr. 100 millioner pr. år til bruk av tolker. Dette er en av hovedgrunnene til at domstolene har en svært anstrengt økonomisk situasjon. Det er på tide å se på om bruken av tolker i domstolene kan organiseres på en annen måte, hvem som skal ha rett til tolk, om det kan gjøre prosessmessige endringer og om kvaliteten på tolkene er god nok.
I hvilken grad vil statsråden ta initiativ til en total gjennomgang av bruken av tolker i domstolene?

Svar

Grete Faremo: Som jeg uttalte i mitt svar til representant Asmyhr 1. mars 2011 går ikke økt bruk av tolk utover domstolenes økonomiske rammer. Domstolenes utgifter til tolk i straffesaker dekkes innenfor en såkalt regelstyrt post som justeres etter forventet utvikling på posten. Økte tolkeutgifter vil dermed ikke påvirke domstolenes økonomiske rammer for øvrig.
Behovet for tolk er økende og det er viktig at tolkingen er korrekt. Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å ivareta rettsikkerheten til personer som ikke behersker norsk i tilstrekkelig grad i møte med rettsvesenet.
Justis- og beredskapsdepartementet har startet arbeidet med å kartlegge bruken av tolk i justissektoren. Organiseringen av tolketjenestene, tiltak for å redusere kostnadene og om retten til tolk bør nyanseres mv. er spørsmål som det er naturlig å vurdere nærmere i det videre arbeidet.
Domstoladministrasjonen utarbeidet i 2010 «Bruk og bestilling av tolk – noen anbefalinger.» Dokumentet beskriver hvilke hensyn man bør legge vekt på ved bestilling av tolk, samt andre forhold det er viktig å tenke på når man skal gjennomføre rettsmøter med tolk.
Videre er det allerede iverksatt flere tiltak for å sørge for en best mulig tilgang til tolketjenester med tilfredsstillende kvalitet landet rundt.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Svar