Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Jeg viser til repr. forslag fra FrP Dok8:114 2010-2011 og innst. 404S 2010-2011 om saltbruk på norske veier. Både i innstilling og i debatten om saken i Stortinget 14.6.2011 ble det fra alle partier uttrykt behov for å se nærmere på strategi for - og omfang av - saltbruk på norske veier. SVVs prosjekt "SaltSMART" er gjennomført og jeg antar at anbefalinger er tatt i bruk.
Hvordan følger statsråden opp strategi for saltbruk på norske veier slik at saltbruken går ned samtidig som sikkerheten opprettholdes?

Svar

Marit Arnstad: Statens vegvesens forsknings- og utviklingsprosjekt SaltSMART er avsluttet og sluttrapporten er lagt fram. Rapporten omhandler miljøkonsekvenser ved bruk av salt, kunnskaper om saltets egenskaper, og lister opp 23 tiltak for å oppnå en god vinterdrift med et lavt saltforbruk. I tillegg er det foreslått ytterligere tre tiltak som er knyttet til utarbeidelse av Ytre miljø-planer, revisjon av konkurransegrunnlag for driftskontrakter samt revisjon av praksis i driftskontrakter knyttet til salting og eventuelle fysiske tiltak som gjelder forhold på vegnettet. Slike fysiske tiltak er f.eks. ombygging av drenering for å beskytte sårbare områder.
Disse tiltakene er gjennomgått av Vegdirektoratet, og alle de 23 tiltakene som er foreslått for å redusere saltforbruket, har blitt fulgt opp i den grad det har vært mulig. De viktigste tiltakene er knyttet opp til innføringen av ny håndbok 111 i Statens vegvesen. I «Standard for drift og vedlikehold av riksveger» har man differensiert inndelingen i vegnettet, blant annet for å optimere saltbruken og redusere denne i tråd med anbefalingene fra SaltSMART-prosjektet. Det har også blitt utarbeidet en ny saltinstruks som er tilpasset kravene i den nye håndboka. Den nye standarden og saltinstruksen representerer en krevende utfordring for entreprenørene. I tråd med anbefalingene fra prosjektet, er det i samarbeid med entreprenørenes bransjeorganisasjoner startet et opplæringsprogram og satt kompetansekrav for alle som skal utføre vinterdrift i kontrakter med oppstart 1. september 2012 og senere.
Høsten 2012 gjennomgikk om lag 1200 sjåfører på brøytebiler og strøbiler et kurs om vinterdrift med etterfølgende prøve for å dokumentere nødvendig kunnskap om vinterdrift og salting. Dette opplæringsprogrammet vil bli videreført på samme måte hver høst i forbindelse med oppstart av nye driftskontrakter.
Statens vegvesen deltar sammen med det svenske Trafikverket i et prosjekt for å utrede aktuelle kompetansekrav som bør stilles til de som har ansvar for vinterdrift og salting. Gjennom dette arbeidet kvalitetssikres aktuelle krav til kompetanse, innhold i opplæringen, aktuelle verifiseringskrav og kravspesifikasjoner for kritiske oppgaver innen vinterdriften. Dette prosjektet gjennomføres i samarbeid med entreprenører og bransjeorganisasjoner i begge land. På den måten blir aktuelle forbedringstiltak gjennomført på et grunnlag som representerer beste praksis i begge land.
Flere av tiltakene forutsetter at det gjennomføres forsknings- og utredningsaktiviteter før de kan innføres. På denne bakgrunn vil Statens vegvesen starte opp et nytt Vinterdriftsprosjekt. Det er allerede igangsatt FoU-prosjekter og tiltak for å sikre at de saltmengdene som brukes under ulike forhold, er i samsvar med gjeldende instrukser. Dette omfatter saltspredere, rutiner knyttet til elektronisk rapportering av saltmengder og gjennomgang av rutiner, utstyr og bemanning i alle driftskontrakter hver høst før oppstart av vintersesongen.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Spørsmål

Svar