Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:779 (2012-2013)
Innlevert: 07.02.2013
Sendt: 08.02.2013
Besvart: 15.02.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): I Innst. 375 S (2011-2012) vedtok Stortinget å øke basisbevilgningen til de regionale helseforetakene med blant annet 200 mill. kroner for å håndtere økte pensjonskostnader som de har avtale med. Dette er videreført i budsjettet for 2013. Hverken i proposisjonen eller innstillingen ble det skilt mellom avtaleform.
Hvordan vil regjeringen sikre at alle som de private foretakene har avtale med får håndtert sine ekstraordinære pensjonskostnader?

Begrunnelse

Bakgrunnen for bevilgningen var at dette er pensjonskostnader som hverken foretakene eller de private de har avtale med hadde forutsetninger for å kunne beregne i forkant, uavhengig av hvilken avtaleform de private og ideelle har med foretakene. I oppfølgingen av bevilgningen har foretakene foretatt et skille mellom de private som har løpende avtaler, og de som har avtale etter anbud. Dette fører til en urimelig forskjellsbehandling. Dette skille var heller ikke omtalt i proposisjonen eller innstillingen og er ukjent for Stortinget. På anbudstidspunktet var det heller ikke noen av tilbyderne som kunne forutse disse kostnadene, og dermed utgjør dette heller ikke en konkurransemessig ulempe/fordel ved selve anbudsinngåelsen.
Hvis ikke dette blir håndtert risikerer en at institusjoner som det offentlige tidligere har hatt løpende avtaler med, men som på grunn av ulik praksis i foretakene har blitt anbudsutsett, ikke har mulighet for å opprettholde driften.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Pensjonskostnadene begynte å øke allerede i 2006 og gjorde et kraftig hopp i 2007. For de regionale helseforetakene har pensjonskostnadenene økt med om lag 200 pst. i perioden 2005-2011, og med om lag 20 pst. fra 2011 til 2012. Kostnaden for 2013 ser ut til å bli på nivå med eller lavere enn 2012. Det er naturlig å anta at også private institusjoner med tilsvarende pensjonsytelser og underlagt tilsvarende regnskapsregler har hatt en noenlunde tilsvarende utvikling. Hovedårsaken til de økte kostnadene er vedvarende lavt rentenivå kombinert med forventninger om forholdsvis høy fremtidig lønnsvekst.
På denne bakgrunnen ble det allerede i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 59 (2007-2008) bevilget 320 mill. kroner til de regionale helseforetakene slik at disse skulle kunne inngå kjøps-/driftsavtaler med private institusjoner som skulle avspeile et høyere pensjonskostnadsnivå. Bevilgningen er blitt videreført i alle senere år og økt med ytterligere 200 mill. kroner gjennom RNB 2012. Det fremgår av bevilgningsteksten at pengene blant annet skal benyttes til å inngå avtaler som skal reflektere det høyere kostnadsnivået.
Før de regionale helseforetakene utbetalte kompensasjon for økte pensjonskostnader til private avtaleparter i 2008, utarbeidet RHFene grundige juridiske vurderinger både på generelt grunnlag og konkret for de enkelte avtalene. Disse vurderingene er senere oppdatert ved endringer i avtalestrukturer. I vurderingene ble det lagt stor vekt på å avklare om avtalene gav grunnlag for å utbetale kompensasjon.
I årene etter 2008 har de regionale helseforetakene gjennomført en rekke offentlige anbud (herunder blant annet rehabilitering, rusbehandling og radiologi) der det klart fremgår at tilbudt avtalepris skal inneholde alle kostnader forbundet med ytelsen – også pensjonskostnader. De regionale helseforetakene har på denne bakgrunnen ikke justert utbetalingene utover avtalepris for de nyere inngåtte avtalene. De regionale helseforetakene har dermed fulgt opp formuleringen i bevilgningen. Som følge av anbudsrundene har enkelte regionale helseforetak opplevd at prisene på anskaffelsene har økt med vesentlig mer enn vanlig lønns- og prisstigning. For eksempel kan det nevnes at Helse Sør-Øst RHF har informert oss om at prisene i deres siste rusanskaffelse økte med ca. 18 pst. i forhold til avtalene i forrige avtaleperiode.
At de regionale helseforetakene nå i flere tilfeller ikke finner å kunne utbetale kompensasjon utover den avtalte prisen har således verken med endret praksis eller endret avtaleform å gjøre. Det avgjørende er at det i anbudskonkurransene har vært presisert at den tilbudte prisen skal inneholde alle kostnader, også pensjon. I vurderingen av hvorvidt de kan kompensere sine avtaleparter utover den avtalte prisen har de regionale helseforetakene forholdt seg til de inngåtte avtalene, lov om offentlige anskaffelser og statsstøttereglene. Dette fører til at enkelte institusjoner fremdeles har gamle avtaler som gir grunnlag for justerte utbetalinger, mens andre institusjoner har nyere avtaler der den avtalte prisen skal dekke alle kostnader – uavhengig av om pensjonskostnadene det enkelte året viser seg å være høyere eller lavere enn forutsetningene institusjonen selv la til grunn ved kalkulering av sitt pristilbud. Samtidig er det også slik at de private institusjonene med nye avtaler selvfølgelig får beholde sitt overskudd dersom pensjonskostnaden skulle vise seg å bli lavere enn hva de selv la til grunn i avtaleprisen.
Jeg vil samtidig presisere at de regionale helseforetakene og deres avtaleparter må forholde seg til de avtalene som er inngått og de rettslige forholdene rundt disse. Vi kan ikke pålegge de regionale helseforetakene atferd som ikke står seg juridisk.
For øvrig viser jeg til den inngåtte samarbeidsavtalen mellom staten og ideelle aktører i helse- og omsorgssektoren. I avtalens punkt 4 f, siste kulepunkt fremgår det at ”Partene er enige om å gjennomgå problemstillinger knyttet til ideelle aktørers pensjonskostnader”.