Laila Dåvøy (KrF): I statsbudsjettet for inneværende år ble tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA)skilt ut på en egen post i budsjettet. Noe som er viktig og riktig. VTA-plasser består både av tiltak i skjermet sektor og i ordinære bedrifter.
På hvilket grunnlag er det Nav bestemmer hvilket tiltak som skal brukes, og er økonomi den viktigste faktoren i avgjørelsen?
Begrunnelse
Personer som har behov for varig tilrettelagt arbeid er svært forskjellige med ulike sammensatte bistandsbehov. Tradisjonelt sett har det vært mennesker med utviklingshemming som har fått tilbud om VTA, men den senere tid har det kommet nye brukergrupper som individuell oppfølging på grunn av psykisk sykdom, trafikkskadde, voldsofre el. For å sikre at den enkelte får et godt egnet tilbud er det viktig at det foretas god kartlegging av hvilken type VTA-plass vedkommende skal ha, samt med tanke på potensiale for arbeidsdeltakelse. For noen brukere er et godt varig tilrettelagt arbeid i skjermete omgivelser det riktige, mens for andre vil det riktige tiltaket være i en arbeidssituasjon i en i ordinær bedrift.
I behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år ble VTA-plasser skilt ut på egen post i budsjettet, fordi tiltakene ikke er avhengig av konjunkturendringer i samme grad som andre arbeidsmarkedstiltak. Varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor og (VTA), og varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTO), er viktige virkemidler for å oppnå målet om arbeid til alle. Tiltakene fremmer verdiskapning, fordi de skaper arbeidsplasser samt at tiltakene er med å produsere samfunnsnyttige varer og tjenester.
Da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2011 ba en samlet arbeids- og sosialkomité regjeringen å kartlegge behovet for VTA-plasser. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) fikk i oppdrag å utføre kartleggingen. Det kom frem av deres konklusjoner at det foreligger et udekket behov for VTA-plasser, og Arbeidsdepartementet lovet at de skulle vurdere resultatene av undersøkelsen nærmere. Det kan synes som om de nye VTA-plassene som ble bevilget i statsbudsjettet for inneværende år kun gjelder VTO-plasser. Dette er plasser som er vesentlig billigere å drifte, fordi de som er på tiltaket ikke trenger like tett oppfølging som dem som er på VTA-plasser. Det som må være avgjørende i valget av hvilket tiltak den enkelte skal få tilbud om, må bero på behovet til den enkelte bruker. Det er svært viktig at tiltakene er tilrettelagt den enkeltes behov, og ikke økonomi.
Det fremkommer av svar fra Arbeidsdepartementet på spørsmål fra KrF i forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år at antall VTA-plasser har økt betydelig de senere år. I perioden 2003-2010 økte antall plasser med 22 pst. I 2011 deltok i gjennomsnitt 7 900 personer i tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) i skjermet sektor. 800 personer deltok i VTA i ordinær virksomhet. I perioden januar til juni 2012 hadde VTA i skjermet sektor i gjennomsnitt om lag like mange deltakere, mens VTA i ordinær virksomhet hadde om lag 1 000 deltakere. Ved at det vil være et udekket behov i fremtiden er det viktig ikke bare å sikre mange nok tiltak, men tiltak som bidrar til å dekke den enkeltes behov.