Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:717 (2012-2013)
Innlevert: 25.01.2013
Sendt: 25.01.2013
Besvart: 04.02.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (Uav)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Kan finansministeren bekrefte at ikke alle organiserte i arbeidstakerorganisasjoner innrømmes fradrag for fagforeningskontingent ved ligningen per i dag?

Begrunnelse

Ap foreslår i sitt utkast til nytt partiprogram for stortingsperioden 2013-2017 økt fagforeningsfradrag. Helga Pedersen (Ap) uttalte i en debatt på Dagsnytt 18 i NRK 24. januar at økning i fagforeningsfradraget skal komme alle fagorganiserte til gode. Hun later ikke til å vite at fagforeningsfradraget ikke gjelder for alle fagorganiserte.
Fellesforbundet for sjøfolk, som er et uavhengig fagforbund, er et eksempel på en politisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som nektes fradrag for fagforeningskontingent. Dette begrunnes blant annet med at organisasjonen ikke er tilknyttet en hovedsammenslutning. En hovedsammenslutning, også kalt «hovedorganisasjon», er i arbeidslivet en sammenslutning av ulike fagforbund eller landsforeninger som deler de samme politiske og faglige syn, samt verdier.
Lovverket er også utformet slik at det ikke kan dannes nye fagforeninger som kan oppnå fordelen med skattefradrag i fremtiden. Skatteloven begrenser nemlig muligheten for fradrag til fagforeninger opprettet før 1977. Dette fremgår av skatteloven § 6-20, tredje ledd. Slik loven lyder i dag, er det følgelig ikke mulig å etablere en ny uavhengig fagforening med de samme skattemessige fordeler som de allerede eksisterende fagforeninger.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det generelle utgangspunktet etter skatteloven § 6-20 er at medlemmenes kontingenter til en landsomfattende arbeidstakerorganisasjon er fradragsberettiget, oppad begrenset til et gitt beløp, som for tiden er 3850 kroner per år. I tillegg til vilkåret om at foreningen må (i) være landsomfattende, er det også et vilkår at (ii) foreningen har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister eller har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene. For foreninger stiftet etter 1. juli 1977, er fradragsretten også betinget av at foreningen står tilsluttet en hovedsammenslutning. Finansdepartementet kan imidlertid gi sitt samtykke til at også kontingent til foreninger stiftet etter 1. juli 1977 kan føres til fradrag, selv om foreningen ikke er tilsluttet en av hovedsammenslutningene.
Formålet med å oppstille disse vilkårene er å begrense fradragsretten til foreninger som helt eller i det vesentlige har som oppgave å ta seg av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår gjennom lønnsforhandlinger og opprettelse av tariffavtaler og som er så omfattende at de organiserer arbeidstakere fra flere bedrifter, jf. NOU 1977:19 s. 19. Vilkåret om at foreninger stiftet etter 1. juli 1977 må stå tilsluttet en hovedorganisasjon, må sees i sammenheng med behovet for en viss grad av oversiktlighet og forutsigbarhet for partene i arbeidslivet. I forhandlingsprosesser, lønnsdannelse, ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter mv. vil det være en fordel med størst mulig tilslutning fra arbeidstakerne til et oversiktlig antall hovedsammenslutninger. Erfaringsmessig har hovedsammenslutningene og de tilsluttede arbeidstakerorganisasjonene i stor grad tatt samfunnsansvar utover egne medlemmers interesser isolert sett. Det finnes mange eksempler på dette, og ett av de seneste eksemplene er toneangivende hovedsammenslutningers oppfordring til moderasjon i lønnsforhandlingene under finanskrisen. Betydningen av hovedsammenslutningenes oppgaver og ansvar i forbindelse med sentrale lønnsforhandlinger har vært vektlagt i den økonomiske politikken i mange år, og ble blant annet grundig drøftet og fremhevet i Sysselsettingsutvalgets utredning NOU 1992:26.
Som nevnt over, kan likevel departementet gi samtykke til at medlemmene i en ikke-tilsluttet arbeidstakerorganisasjon som er opprettet etter 1. juli 1977 kan få fradrag for kontingenten. Per i dag finnes det etablerte fagorganisasjoner for de fleste yrkesgrupper. I den grad det er snakk om nye organisasjoner for yrkesgrupper som ikke allerede er dekket av en eksisterende fagorganisasjon, antar jeg at de i stor utstrekning vil ha anledning til å bli tilsluttet en av de eksisterende hovedsammenslutningene. Hvis det ikke er mulig, kan dette være grunnlag for å gi dispensasjon fra kravet om tilknytning i slike tilfeller.
Fellesforbundet for sjøfolk representerer imidlertid sjøfolk som vil kunne bli medlemmer i det etablerte Norsk sjømannsforbund. Fellesforbundet for sjøfolk er dermed en alternativ forening til sjømannsforbundet. Selv om slike konkurrerende organisasjoner kan ha positive konsekvenser for medlemmene isolert sett, vil subsidie til medlemskap i disse alternative organisasjonene ligge på siden av det fradragsretten er ment å ivareta. Det sentrale formålet er å redusere arbeidstakernes kostnader til å organisere seg og slik oppmuntre til et organisert arbeidsliv. Arbeidsgiverne har sammenlignbare muligheter til å trekke fra kontingent til arbeidsgiverorganisasjonene. Det er også en fare for at konkurrerende organisasjoner på sikt kan føre til en utvikling i retning av større fokus på medlemmenes isolerte kortsiktige interesser, på bekostning av et mer langsiktig og samfunnsorientert perspektiv.
Jeg viser også til dokument 8:152 S (2009-2010) forslag om skattemessig likebehandling av fagforeningskontingenter fra stortingsrepresentantene Tybring-Gjedde og Leirstein og mine merknader til dette forslaget i mitt brev av 24. juni 2010.