Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:652 (2012-2013)
Innlevert: 14.01.2013
Sendt: 15.01.2013
Besvart: 24.01.2013 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Vil statsråden sørge for at det gjennomføres en nærmere gransking av myndighetenes håndtering av Yme-prosjektet slik at en kan unngå tilsvarende uheldige forhold i fremtiden?

Begrunnelse

I siste utgave av Teknisk Ukeblad skrives det på lederplass at den økonomiske og sikkerhetsmessige skandalen rundt den nybygde plattformen på Yme-feltet trolig er den mest alvorlige i Norges 40 år gamle oljehistorie. Nå ønsker det nederlandske leverandørselskapet SBM Offshore å skrote plattformen, mens operatøren Talisman vil levere en ny plan for utbygging og drift (PUD) i håp om at den skal berges og bli satt i produksjon etter nye reparasjoner. Teknisk Ukeblad stiller det betimelige spørsmålet om hvordan det er mulig å bygge en plattform over flere år uten at verken de ansvarlige selskapene eller norske myndigheter sørger for å kvalitetssikre prosjektet. Prosjektet har hittil kostet nærmere 14 milliarder. Den norske stat og dermed skattebetalerne kan måtte ta det meste av regningen ettersom skattereglene gir operatør og lisenspartnere fradrag for 78 prosent av investeringskostnadene.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Norge har et velutviklet forvaltningssystem for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Dette er utviklet gjennom de mer enn førti år vi har hatt petroleumsvirksomhet i Norge, og inkluderer en klar og veldefinert ansvars- og rollefordeling mellom aktører i næringen og myndighetsapparatet.
Et sentralt element i dette forvaltningssystemet er at det er opp til selskapene, i egenskap av å være rettighetshavere i en utvinningstillatelse, å fatte beslutninger om leting, utbygging og drift av petroleumsforekomster på kontinentalsokkelen. Operatøren skal på rettighetshavernes vegne forestå den daglige ledelsen av virksomheten, mens de øvrige rettighetshaverne har et ansvar for blant annet å påse at virksomheten gjennomføres i tråd med regelverket. Myndighetenes rolle i en slik sammenheng er å sørge for at regelverket for god ressursforvaltning og sikker petroleumsvirksomhet etterleves. Statens eventuelle direkte eierinteresser i en utvinningstillatelse ivaretas av Petoro AS.
Et slikt system, der selskapene utvikler aktiviteten mens myndighetene forvalter regelverket, er i tråd med de prinsipper for rollefordeling mellom kommersielle aktører og myndigheter som også gjelder i øvrig norsk industriell virksomhet.
Når en forekomst skal bygges ut må rettighetshaverne utforme en plan for utbygging og drift (PUD) av den aktuelle forekomsten, som så blir gjenstand for en myndighetsgodkjennelse. Norske myndigheter forventer at alle aktører på norsk kontinentalsokkel følger de planene som ligger til grunn for en slik myndighetsgodkjennelse, og at de forholder seg til det til enhver tid gjeldene regelverk for god og sikker utbygging. I tråd med dette forvaltningssystemet er det rettighetshaverne sitt ansvar å gjennomføre utbygginger på norsk sokkel innen planlagt tid, kostnad og med god kvalitet. Det er ikke myndighetenes rolle å ta del i utviklingen av kommersielle prosjekter.
I innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Riksrevisjonens undersøkelse av kostnadsoverskridelsene i feltutbyggingene Åsgard, Visund og Jotun (Innst. S. nr. 278 (2000-2001)) uttalte komiteen blant annet at:

"Komiteen ser at det kan være nødvendig at ansvarsforholdet mellom myndighetene og utbyggerne/rettighetshaverne blir vurdert på nytt. Komiteen ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med sine vurderinger på en egnet måte."

Regjeringen Bondevik II fulgte opp dette og vurderte ansvarsforhold knyttet til kostnadsutviklingen i utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel. Disse mener jeg er relevante for spørsmålet som stilles. Bondevik II-regjeringen presenterte sine vurderinger vedrørende ansvarsforholdet for kostnadsanslag ved utbyggingsprosjekt i St. meld. nr. 38 (2003-2004) – Om petroleumsvirksomheten, kapittel 5. Her konkluderte regjeringen med at ansvarsforholdet mellom utbygger/rettighetshaver og myndighetene knyttet til kostnadsanslag er klart definert, og at det er operatøren som på vegne av rettighetshaverne har ansvar for å utarbeide og kvalitetssikre kostnadsanslag. Det fremkom ingen merknader til regjeringens vurdering ved Stortingets behandling av denne stortingsmeldingen (Innst. S. nr. 249 (2003-2004).
Olje- og energidepartementet godkjente rettighetshavernes plan for utbygging og drift av Yme-feltet i 2007. Beregningene og vurderingene utført av operatøren viste at da at prosjektet hadde god lønnsomhet og var robust overfor endringer i produktpriser, ressursutfall og kostnader. Utbyggingen har etter godkjennelse av PUD blitt vesentlig forsinket, og det har påløpt store kostnadsøkninger. Operatøren Talisman har, på vegne av rettighetshavergruppen, holdt myndighetene orientert om utviklingen av Yme-utbyggingen på vanlig måte. Olje- og energidepartementet har årlig rapportert videre til Stortinget rundt dette, sist gang i Prop. 1 S (2012-2013).
Yme-innretningen ble bygd og eies av et leverandørselskap etter avtale med rettighetshavergruppen i Yme-feltet. Hovedårsaken til de store kostnadsoverskridelsene i prosjektet er, i følge operatøren, økninger i prosjekterings- og plattformkostnader som et resultat av forsinkelser og reparasjoner ved byggingen av innretningen.
Operatøren informerte våren 2012 departementet om de store utfordringene som fortsatt gjensto knyttet til ferdigstillelse av prosjektet, herunder store gjenværende arbeider og at man ikke lenger kunne angi forventet produksjonsstart. I medhold av petroleumsloven ba Olje- og energidepartementet derfor i brev 15. juni 2012 om at rettighetshaverne skulle framlegge en endret plan for utbygging og drift av Yme-feltet innen 31. desember 2012. Departementet har senere gitt rettighetshaverne en utsettelse av denne fristen til 1. mai 2013. Departementets forespørsel om en endret PUD baserer seg på at prosjektet vil gjennomføres med den utbyggingsløsningen som er beskrevet i opprinnelig PUD.
Gitt de mange usikkerhetsfaktorene i Yme-prosjektet er det per i dag ikke mulig å fastslå hvem som til slutt vil måtte bære de forskjellige kostnadselementene i prosjektet, og hvor stor del av de totale prosjektkostnadene som vil falle inn under skatteregimet for petroleumsvirksomhet. Jeg er også kjent med at fordelingen av kostnadsoverskridelsene knyttet til prosjekt- og plattformkostnader på Yme kan bli gjenstand for voldgiftsbehandling mellom rettighetshaverne og leverandøren/eieren av innretningen.
Det er operatøren og de øvrige rettighetshavere som er ansvarlige for den konkrete gjennomføringen av Yme-prosjektet. Dette er i tråd med den rollefordelingen vårt forvaltningssystem legger opp til, og som Stortinget har sluttet seg til. Jeg forventer at alle de involverte selskapene vurderer hvilken lærdom de kan ta av dette prosjektet. Regjeringen ser svært alvorlig på den utviklingen prosjektet har hatt, men jeg kan ikke i dag se konkrete sider ved vårt forvaltningssystem som bør endres på bakgrunn av dette. Jeg vil fortsette å følge opp rettighetshavernes arbeid og holde Stortinget informert om utviklingen på egnet måte.