Svar
Rigmor Aasrud: Per 1. mars 2012 var det 4566 departementsansatte. Tall fra Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) viser at antallet ansatte i departementene økte med 294 personer fra 2005 til 2012, eller med 7 prosent. Årsverk er det arbeid en arbeidstaker kan utføre i løpet av et helt arbeidsår, og antall årsverk gir derfor bedre uttrykk for den samlede ressursinnsatsen i departementene. Ifølge StatRes i SSB har antall årsverk i departementene økt med 266 årsverk (5,6 prosent) fra 4726 i 2006 til 4992 i 2011.
Når det gjelder sammenlikningen mellom kommune og sentralforvaltning, er det naturlig å legge tall fra Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap til grunn. Dette gir tall for kommunal forvaltning og hele statlige forvaltning, dvs. departementsområdene, helseforetakene, universiteter og høyskoler og statseide selskaper som hovedsakelig er offentlig finansiert. Tall fra nasjonalregnskapet viser at antall sysselsatte i statsforvaltningen økte fra 263 000 til 282 000 fra 2005 til 2011, dvs. 7,2 prosent. Sysselsatte i kommuneforvaltningen økte langt mer, med 13,9 prosent fra 446 000 til 508 000.
Veksten i statlig sektor i perioden 2005 – 2012 har i all hovedsak skjedd innenfor tjenesteyting på prioriterte områder som universiteter og høyskoler, utlendingsforvaltningen, NAV, barnevern, kriminalomsorgen og politiet. Veldig mye av dette må kunne karakteriseres som direkte tjenesteyting til befolkningen i like stor grad som den tjenesteytingen som er lokalisert til kommunal sektor. Veksten i antall ansatte i kommunene har på sin side blant annet gjort det mulig å ansatte flere innenfor pleie og omsorg.
Stortingsrepresentanten ber om svar på om arbeidsmengden i departementer og underliggende etater har økt proporsjonalt med antall nye ansatte, og kan det med berettigelse sies at den offentlige forvaltning er blitt vesentlig mer effektiv, blant annet målt i saksbehandlingstid.
De siste årene er det tatt flere initiativ for å få fram informasjon om hva vi får ut av ressursbruken i offentlig sektor. Blant annet er StatRes et av tiltakene for å gjøre slik informasjon tilgjengelig for innbyggerne for statlig sektor. StatRes har informasjon på en rekke statlige tjenesteområder fra 2008 og framover.
Utviklingen varierer mellom ulike områder. StatRes viser blant annet at
-Antallet studenter ved universitets- og høyskolene økte med 5,1 prosent i perioden. Fullførte utdanninger (grader) økte med nesten 9 prosent. Studier fullført innenfor normert tid økte noe for høyere grader og ble noe redusert for lavere grads studier.
-50 000 barn og unge mottok tjenester fra barnevernet i 2010. Dette er en økning fra 36 000 barn og unge i 2003. Ifølge StatRes økte antall årsverk i det statlige barnevern med 500 fra 2008 til 2011, mens BUF-etat som direktorat økte med 16 årsverk i samme periode. Barneverntjenester er et arbeidsintensivt område, og det ville være urovekkende om ikke antallet ansatte øker når veksten i aktivitet øker. Mens antall årsverk økte med 11prosent fra 2008 til 2009, økte antall barn i statlige barnevernstiltak med 14 prosent i samme periode, fra 5100 i 2008 til 5800 i 2012.
-Antall årsverk i domstolene og andre konfliktløsningsorganer har økt, men igjen har også produksjonen økt. Fra 2007 til 2011 økte antall årsverk med 173, noe som tilsvarer 9 prosent. I samme periode økte antall tvistesaker i førsteinstans med 22,1 prosent.
-Antall ansatte i Statens vegvesen har økt. Ifølge årsrapporten til Statens Vegvesen fikk etaten en økning på 460 hele stillinger i 2011. Bemanningsøkningen har primært (61 prosent) vært innen hovedprosessene Planleggingsvirksomhet og Byggherrevirksomhet. Antallet stillinger innen ledelse og støtteprosesser (spesielt IKT) øker som en konsekvens av den øvrige bemanningsøkningen.
Hvis vi ser på departementene isolert sett, beskriver rapporten ”Hva skjer i departementene?” fra 2011 enkelte utviklingstrekk som ifølge Difi har gitt økt ressursbruk i departementene i løpet av det siste tiåret. Blant annet har det vært en sterk økning i noen typer av Stortingets henvendelser fra sesjonen 2001 – 2002 til sesjonen 2010 – 2011:
-Antall skriftlige spørsmål har økt fra 590 til 1973
-Antall interpellasjoner har økt fra 32 til 109
-Antall representantforslag har økt fra 148 til 173
Jeg henleder også oppmerksomheten på at Riksrevisjonen nå bruker 110 årsverk til forvaltningsrevisjon. Ved en forvaltningsrevisjon er det departementet som må informere og fremskaffe den informasjonen Riksrevisjonen etterspør, og slike revisjoner legger derfor også beslag på mye ressurser i det aktuelle departementet.
Rapporten til Difi beskriver også en økt mediepågang og økt antall innsynsbegjæringer. Den økte mediebelastningen har blant annet sammenheng med at mediene ikke lenger har noen deadline, men oppdateres døgnet rundt. Det har også vært vekst i antall medier. Som et eksempel på belastningen kan det nevnes at Samferdselsdepartementet i første halvår 2010 fikk 563 henvendelser fra journalister (Difi 2010). En ny offentlighetslov sammen med overgang til elektronisk postjournal (OEP) i mai 2010 gir utslag i en kraftig økning i antall innsynsbegjæringer og dermed en vesentlig økt arbeidsbelastning for departementene. Antall elektroniske innsynsbegjæringer ble fordoblet fra første kvartal 2010 til første kvartal 2011.
Den økte arbeidsbelastningen i departementene som Difi-rapporten beskriver, og som jeg har referert over, er oppgaver som følger av demokratiets krav til åpenhet, deltakelse og tilgang til informasjon. For å kunne håndtere den økte arbeidsbelastningen har effektivisering og omprioriteringer vært gjennomført, men det har også vært behov for å øke kapasiteten noe i departementsapparatet.
Vi har ingen samlet oversikt over faktisk saksbehandlingstid. Fra Difis innbyggerundersøkelse 2009/10 vet vi imidlertid noe om innbyggernes oppfatninger av ventetid og saksbehandlingstid. Resultatene viser at oppfatningene er svært varierende, fra 82 poeng til 46 poeng. Resultater under 71 poeng men over 50 har Difi definert som delvis fornøyde brukere.