Bent Høie (H): Hvor stor andel av pasientene med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester i spesialisthelsetjenesten får tildelt pasientkoordinator og hvordan fungerer ordningen etter de intensjonene som ble beskrevet i Prop. 91 L (2010-2011, pkt. 32.6.3?
Begrunnelse
Forskrift om pasientansvarlig lege ble fastsatt 1. desember 2000. På tross av dette opplevde mange pasienter med store behov for dette at ordningen ikke ble brukt på sykehusene og at forskriften ble oversett. Wisløff utvalget foreslo derfor å endre ordningen, og regjeringen endret loven slik at kravet nå er å etablere en pasientkoordinator. Hensikten var å gjøre ordningen mer realistisk slik at pasientene faktisk fikk en koordinator som er mer målrettet. Hovedregelen for pasienter med komplekse behov er at koordinator skal være lege. Denne legen skal være pasientens faste medisinske kontakt. I proposisjonen slås det fast at hvis behovet for koordinator avdekkes allerede ved poliklinisk konsultasjon forut for selve behandlingsoppholdet, skal koordinator utpekes før institusjonsopphold. Det sies at det skal utarbeides rutiner i den enkelte institusjon for hvordan koordinator utpekes, hvordan dette dokumenteres, hvordan pasienten informeres, og hvordan funksjonen ivaretas når koordinator ikke er på jobb. Departementet mente også at det ofte er hensiktsmessig at koordinator også er informasjonsansvarlig. For pasienter med gjentatte innleggelser bør det ved oppnevning av koordinator i størst mulig grad legges opp til at pasienten får samme koordinator ved hvert opphold.
Det er viktig at foretakene nå faktisk følger loven på dette område og at pasientene med disse behovene opplever at pasientkoordinator ivaretar de oppgavene som er beskrevet i proposisjonen.