Skriftlig spørsmål fra Monica Carmen Gåsvatn (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Monica Carmen Gåsvatn (FrP): I mange næringer velger man å spesialisere seg for å få en mer optimal verdikjede og dybdekunnskap.
Hvor mange husdyrbønder har mer enn én type husdyr på gården, og hva er den mest vanlige kombinasjon av husdyr på gårder som har mer enn én type (eks. ku/gris, ku/høns)?

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg vil først vise til at norsk jordbruk i følge tall fra Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF), har hatt en vekst i arbeidsproduktiviteten på nær 100 pst. i perioden etter 1990. Dette samsvarer med tall fra Statistisk sentralbyrå om at jordbruket nær har doblet arbeidsproduktiviten etter 1990, og at veksten er klart større i jordbruket enn for industrien og norsk næringsliv samlet.
Mye av veksten i arbeidsproduktiviteten har grunnlag i spesialisering i jordbruket med økt mekanisering, mer rasjonelle driftsbygninger for husdyr, avlsutvikling i dyrematerialet og økt kompetanse blant norske bønder. Dette viser at norsk jordbruk er en næring hvor man stadig utvikler optimale verdikjeder og økt kompetanse.
Samtidig vil jeg understreke betydningen av at norske bønder utnytter gårdens samlede ressurser og sin disponible arbeidstid på en best mulig måte. I mange tilfeller tilsier dette at norske bønder bør drive med flere produksjoner. Det er også viktig at bøndene som selvstendige næringsdrivende, skal kunne følge opp egne interesser og kompetanse i sin drift, noe som også kan gi grunnlag for produksjon med flere husdyrslag.
Ved søknad om produksjonstilskudd per januar 2012 var det i alt 30 273 jordbruksforetak som søkte om tilskudd for husdyr. Av disse var det 9.368 foretak som hadde mer enn ett husdyrslag. Den vanligste kombinasjonen av husdyr var foretak med både storfe- og sauehold, totalt 2 531 jordbruksforetak.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Monica Carmen Gåsvatn (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Svar