Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:479 (2012-2013) Innlevert: 12.12.2012 Sendt: 13.12.2012 Besvart: 21.12.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt
Vigdis Giltun (FrP): Regjeringens tall for sysselsettingsutviklingen viser at flere utlendinger, men færre nordmenn jobber. Sysselsettingsandelen blant nordmenn går ned.Hvilke forpliktelser til norske sosiale ytelser er opparbeidet av utenlandsk arbeidskraft siste 1, 3 og 5 år, og hva er nettokostnaden for samfunnets sosiale ytelser ved at 30 tusen nordmenn er gått ut av sysselsettingen mens 67 tusen innvandrere har kommet til?
Anniken Huitfeldt: I motsetning til i de fleste andre land i Europa har Norge en høy og økende sysselsetting og en lav arbeidsledighet. Det kan være liten tvil om at dette er samfunnsøkonomisk gunstig.Alle arbeidstakere i Norge er i utgangspunktet pliktige medlemmer i folketrygden med de rettigheter og plikter dette medfører, uavhengig av statsborgerskap. Ettersom opptjening av rettigheter til sosiale ytelser i stor grad er knyttet til arbeidsinntekt, er det i utgangspunktet ingen forskjell på hvilke forpliktelser som påløper i folketrygden avhengig av om den økte sysselsettingen kommer fra norske eller utenlandske statsborgere. Isolert sett vil derfor ikke en økning i sysselsettingen blant personer med innvandrerbakgrunn og færre nordmenn ha betydning for forpliktelsene i folketrygden. Enkelte sosiale ytelser er imidlertid også begrenset av botid i Norge, noe som isolert sett tilsier at en nordmann raskere opptjener fulle rettigheter til en del ytelser enn utenlandske statsborgere. På lengre sikt vil imidlertid nettokostnaden også påvirkes av andre eventuelle forskjeller mellom norske og utenlandske statsborgere, herunder forskjeller i tilknytningen til arbeidslivet (lønn, andel som jobber deltid, ledighet mv.) og forskjeller i bruken av sosiale ytelser og tjenester.Det finnes imidlertid ikke statistikk over opptjening av rettigheter i folketrygden, fordelt etter statsborgerskap og botid i Norge. Det er dermed ikke mulig å svare konkret på representanten Giltuns spørsmål.