Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:449 (2012-2013)
Innlevert: 11.12.2012
Sendt: 12.12.2012
Besvart: 19.12.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): Staten har vedtatt nedleggelse av døveskolene og iverksatt inntaksstopp selv om dette er det tilbudet som sikrer retten til opplæring i og på tegnspråk. Omorganiseringen og planleggingen av nye Statped, som hittil har inkludert opplæringen ved døveskolene, er beregnet til å ta 3-5 år. Opplæringen av døve blir direkte berørt av dagens situasjon.
Hvilke tiltak vil statsråden sette inn for å sikre døves rett til opplæring i og på tegnspråk fra og med i dag og fremover i denne planleggingsfasen?

Begrunnelse

Døve- og hørselshemmede barn har rett på tilpasset opplæring. Dette innebærer at de har rett til opplæring i og på tegnspråk. Det er i dag nedsatt arbeidsgrupper for å utrede hvordan denne retten ivaretas.
Problemet er at det i mellomtiden blir lagt ned skoletilbud til denne gruppen. Dermed har vi en situasjon hvor barna som er avhengig av tilbudet i dag ikke får det. Et eksempel er Skådalen som nå blir lagt ned, mens de som er avhengig av dette tilbudet ikke har fått noe annet tilbud. Det er fullt forståelig at lokale myndigheter ikke klarer å skaffe den nødvendige kompetansen og ressursene til å tilby en midlertidig løsning, og dette er også et statlig ansvar. Vi står her i en situasjon hvor barna som er avhengig av dette tilbudet ikke blir gitt erstatning ved nedleggelsen, og kanskje må vente flere år til arbeidsgruppen er ferdig med sitt arbeid.
Formålet med arbeidet i Statped er å styrke tilbudet til de døve, men hvordan skal en ivareta denne målsettingen når det er inntaksstopp på flere skoler mens andre legges ned, samtidig som at det i denne planperioden ikke opprettes kompenserende tiltak.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Opplæringslovens § 2-6 slår fast at elever i grunnskolen”… som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk”. I videregående opplæring har elever ”… rett til å velje vidaregåande opplæring i og på teiknspråk i eit teiknspråkleg miljø … eller rett til å velje å bruke tolk i ordinære vidaregåande skolar” (§ 3-9).
Da regjeringen i fjor la fram stortingsmeldingen Læring og fellesskap, Meld. St. 18 (2010-2011), var dette den første helhetlige stortingsmeldingen om barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov på 20 år. Omorganiseringen av Statped er ett av de sentrale tiltakene i meldingen for å få et statlig system som i enda større grad enn i dag bidrar til at elever får det læringsutbyttet de har et potensial for og det læringsmiljøet de trenger for å vokse.
Hensikten med omstillingen av Statped er å sikre bedre oppfølging og mer likeverdig tilgang til støttesystemets tjenester. Når Statped fra årsskiftet blir omorganisert i flerfaglige regioner, vil Statped få bedre mulighet til å jobbe systematisk og helhetlig med å bygge opp kompetanse på lokalt nivå, i samarbeid med kommunene og fylkeskommunene.
Hørselsfeltet er ett av de særlige kjerneområdene til Statped, og vil fortsette å være det også etter at omorganiseringen er gjennomført. De fleste hørselshemmede barn og unge i Norge går i dag på sine nærskoler. Kommunene har de siste tiårene bygd opp flere gode tilbud til hørselshemmede i egen regi. Denne utviklingen har skjedd på bakgrunn av foreldrenes ønsker. Det finnes flere kommunale og interkommunale grunnskoler og hørselsklasser. På videregående nivå er det flere fylkeskommunale skoler med særlig kompetanse på hørselshemming og tegnspråk. I tillegg vil jeg peke på at elever skal kunne bruke læreplaner for døve uavhengig av hvor de går på skole.
Det er således ikke riktig at staten har vedtatt nedleggelse av alle hørselsskolene. Det er imidlertid slik at det har blitt stadig færre døve elever som tar hele grunnskoleopplæringen på skolene knyttet til Statped. Det er derimot stadig økende forespørsler om å få deltidsopplæring ved sentrene, det vil si ønske fra kommuner og familier om at elever som går på nærskolen kan komme på et kompetansesenter inntil 12 uker per år. Når elever får tilbud om et deltidsopphold ved et kompetansesenter, planlegges det gjerne slik at flere elever tilbys opphold på samme tid. Dette er viktig både for det skolefaglige og det sosiale.
Statped har så langt hatt utfordringer med å gi et så omfattende tilbud som ønskelig, men med omlegging fra fulltidsopplæring til deltidsopplæring vil ressursene dreies og flere barn og unge vil kunne få slike tilbud. Statped gir videre gratis opplæring i tegnspråk for foreldre, for å nevne noen av de tilbudene som kompetansesentrene gir. Den statlige døveskolen Møller-Trøndelag kompetansesenter vil i tillegg bli opprettholdt for å sikre et robust fagmiljø for utvikling av tegnspråkkompetanse. Jeg ønsker også at Statped skal kunne gi forsterket oppfølging og veiledning lokalt.
Representanten nevner Skådalen kompetansesenter i Oslo som et eksempel på skoletilbud som legges ned. Fulltids skoletilbud ved Skådalen opprettholdes ut juni 2014. Det er også en kommunal skole for hørselshemmede i Oslo, Vetland skole, og det vil kunne være mulig å søke plass der. Og jeg minner igjen om at deltidstilbud i statlig regi fortsatt vil være i Oslo.
Avslutningsvis vil jeg peke på at jeg nøye vil følge med på utviklingen og omorganiseringsprosessen i Statped. Statped har sørget for at driften på sentrene har gått som normalt i hele omstillingsperioden, og 1. januar 2013 vil de være etablert som ett Statped, med ett hovedkontor og fire regioner.
Bestillingen til Statped er at de skal ta vare på og utvikle spisskompetansen sin i den nye strukturen og samtidig etablere nye arbeidsmåter som sikrer flerfaglig tjenesteyting.