Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:410 (2012-2013)
Innlevert: 05.12.2012
Sendt: 06.12.2012
Besvart: 14.12.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Flere bedrifter som jobber innen utemiljø, hagearbeid og anleggsgartnervirksomhet opplever at NAV har strammet inn regelverket for å innvilge dagpenger ved permittering. Skiftende og tilfeldig vintervær gir praktiske og reelle utfordringer i en bransje som kan ha problemer å lønne ansatte uten arbeidsoppgaver og inntektsmuligheter i perioder. Løsningen har dessverre vært å permittere ansatte uten lønn.
Mener statsråden at dette er rett tolkning av regelverket fra NAVs side eller vil hun bidra til løsning?

Begrunnelse

En rekke henvendelser fra enkeltpersoner, bedrifter og partnere i arbeidslivet den siste tiden kan tyde på at Arbeids- og velferdsetaten praktiserer regelverket for dagpenger under permittering mer restriktivt enn tidligere.
Både ansatte og bedrifter ønsker forutsigbarhet i saker om permittering og dagpenger basert på en korrekt praksis innenfor de rammer folketrygdloven trekker opp. Det er en utbredt oppfatning hos ansatte i NAV at denne innskjerpingen er ønsket fra politisk nivå i regjeringen.
Denne tolkningen har dessverre medført at en rekke ansatte er permittert uten lønn. Ettersom vintersesongen nå er i gang så kan dette gjelde flere.
Dette går utover inntektene til faglærte arbeidsfolk, selv om permitteringsregelverket nettopp er til for å bistå ved endringer av rammebetingelser for bedrifter som ikke er ordinær forretningsmessig risiko.
Jeg forutsetter selvsagt at NAV går gjennom alle søknader på en skikkelig måte og har gode rutiner og nok ressurser til å avdekke bedrifter som spekulerer i disse ordningene på en negativ måte. Permitteringer som dekkes med dagpenger skal selvsagt være reelle.
Mange av disse bedriftene er kunnskapsarbeidsplasser, lærlingebedrifter og de er bekymret for rekrutteringen til f.eks. anleggsgartneryrket. Alternativet for mange bedrifter er innleid utenlandsk arbeidskraft. For andre kan det være sesongarbeidere. Mange bedrifter ønsker i stedet fast og utdannede ansatte for å sikre høy kvalitet, service, stabilitet og kunnskap.
Mange bedrifter vil selvsagt snu seg rundt når værforholdene endrer seg og ta på seg planleggingsarbeid, ferieavvikling, innvendig arbeider, måking, brøyting og skogsarbeid og andre arbeidsoppgaver. Men for mange bedrifter og en god del ansatte vil dette likevel ikke være nok. De fleste bedrifter er avhengige av løpende inntekter for å betale løpende utgifter til både ansatte og utstyr.
Dermed vil permitteringsreglene være en god samarbeidspartner for både ansatte, bedrifter og staten selv.
Jeg håper at statsråden kan se at den praktiseringen som har vært, og som vi nå forhåpentligvis får en endring på, kan føre til at bedrifter i større grad må benytte seg av midlertidig ansatte i stedet for fast ansatte. Jeg håper at statsråden også ser at det i tilfelle ville være en uheldig utvikling for norsk arbeidsliv.
Jeg viser også til statsrådens svar i den ordinære spørretimen til stortingsrepresentant Siri Meling fra Høyre på en lignende problemstilling datert 21.11.12.
Jeg setter min lit til at statsråden også for denne type bransje ser om regelverket er tolket slik som statsråden mener er korrekt.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: For å kunne få dagpenger ved permittering, må den permitterte fylle de generelle vilkårene for rett til dagpenger. For at det skal kunne tilstås dagpenger må i tillegg permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke.
Dagpenger under permittering er først og fremst ment som et sikkerhetsnett ved hendelser som i liten grad er forutselige for virksomheten og arbeidsgiveren. For at det skal kunne gis dagpenger, stilles det derfor blant annet vilkår om at permitteringen må skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan øve innflytelse på. Dette særlige kravet følger av § 4-7 i folketrygdloven. Arbeidsgiveren må altså være uten egen skyld i at det er nødvendig å permittere, og det forutsettes at arbeidsgiveren ikke har mulighet til å tilrettelegge arbeidet slik at permittering kan unngås. Bakgrunnen for dette kravet, er at det ikke er meningen at arbeidsgivere uten videre skal kunne velte lønnskostnader over på folketrygden gjennom å permittere. Dersom permitteringsårsaken er påregnelig og forutsigbar, er det mulig for arbeidsgiveren å kunne påvirke situasjonen ved å planlegge driften.
Sesongvariasjoner må anses som forutsigbare, og permitteringer på grunn av dette gir dermed som hovedregel ikke rett til dagpenger ved permittering. Arbeids- og velferdsetaten må likevel vurdere permitteringsgrunnen konkret ut fra situasjonen for den enkelte virksomhet og forholdene på stedet. Det kan tenkes situasjoner der det kan være nødvendig å permittere selv om arbeidsgiveren faktisk har tilpasset bemanningen etter sesongvariasjonene. Uavhengig av eventuelle sesongvariasjoner vil det derfor alltid måtte vurderes konkret hva som kan anses å ligge innenfor eller utenfor arbeidsgivers kontroll. For eksempel kan unormalt strenge kuldeperioder som umuliggjør utføring av arbeidsoppgaver være vanskelig å varsle særlig lang tid i forveien. Hva som er en unormalt streng kuldeperiode vil variere ut fra hvor man befinner seg i landet.
Vinteren 2010-2011 ble det avdekket at permitteringsregelverket ble praktisert noe varierende i Arbeids- og velferdsetaten når det gjaldt såkalte sesongpermitteringer. For å unngå usaklig forskjellsbehandling presiserte derfor Arbeids- og velferdsdirektoratet retningslinjene for hvordan permitteringer skulle vurderes i forbindelse med sesong-variasjoner. Det ble imidlertid ikke gjort noen endringer i det formelle regelverket.
En rekke henvendelser fra bedrifter, enkeltpersoner og partene i arbeidslivet kan tyde på at Arbeids- og velferdsetaten praktiserer regelverket for dagpenger ved permittering mer restriktivt nå enn hva de gjorde tidligere, ikke bare når det gjaldt sesongpermitteringer. Det er derfor satt i gang et arbeid med å utarbeide nye retningslinjer for etatens behandling av saker om dagpenger ved permittering. I dette arbeidet deltar også LO og NHO sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Jeg har tillit til at dette arbeidet vil bidra til at vi får en riktig praksis innenfor de rammene folketrygdloven trekker opp, og at det blir en større forutsigbarhet for arbeidstakere og arbeidsgivere i saker om permittering og dagpenger.