Elisabeth Røbekk Nørve (H): En kreftsyk pasient svarer positivt på forespørsel fra St. Olavs Hospital, om å delta i et forskningsprosjekt. Store reiseavstander fordrer overnattingsutgifter som det offentlige ikke vil betale.
Ser statsråden at dette er så urimelig at han vil foreta seg noe konkret for at pasienten skal få refundert disse kostnadene i sin helhet?
Begrunnelse
26. november 2012 mottok jeg mail fra en mann fra Sunnmøre, som i juli d.å. fikk diagnosen Lymfekreft. Pasienten er positiv i forhold til måten han har blitt mottatt på i helsevesenet, at behandling ble igangsatt hurtig, - at samarbeidet mellom Sjukehuset i Volda, St. Olavs Hospital og Radiumhospitalet har fungert godt. Så langt, alt vel. helt til han av St. Olavs ble invitert til å være med på et forskningsprosjekt, - et samarbeid mellom St. Olavs Hospital og et universitet i England.
Pasienten som har vært blodgiver i mange år, ønsket nå å kunne gi sitt bidrag til kreftforskningen, og takket derfor ja. Dette betyr at pasienten som ble innkalt til St. Olavs Hospital i midten av august må ta den lange turen fra Sunnmøre til Trondheim for å ta totalt 12 cellegiftbehandlinger. Pasienten hadde først 5 overnattinger etter hverandre. Dro opp til Trondheim og St. Olavs Hospital på en søndag, for at alle forberedelser skulle starte tidlig mandag morgen. Reiste hjem til Sunnmøre fredagen. For å kunne gjennomføre behandlingen og forskningsprosjektet, vil han måtte ha totalt 16 overnattinger.
Pasienten behandles som poliklinisk dagpasient.
Pasientens lege ved St. Olavs Hospital presiserer i et skriv/brev til pasienten, viktigheten av å reise fra Sunnmøre til Trondheim dagen før behandling. Dette for at logistikken skal stemme, at pasienten skal ha ro og være avstresset før blodprøver som skal analyseres før legekonsultasjon. Basert på dette skal cellegiften lages før pasienten får den.
Det tragiske med denne saken som med mange flere (se spm.169) er at pasienter med lang reiseavstand til nødvendig helsehjelp, ikke får dekket sine reelle reiseutgifter som de har til overnatting ved behov. Spesielt ille blir det når pasienten taper penger på å stille seg til disposisjon for norsk helsevesen og nødvendige forskningsprosjekt.
I denne saken har en kreftsyk pasient stilt seg til disposisjon for norsk helsevesen og et forskningsprosjekt, etter forespørsel fra St. Olavs Hospital. Takken han får, er et krav om å betale en egenandel på kr 10 – 15 000, - for nødvendig overnatting i forbindelsen med behandlingsforløpet.