Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:375 (2012-2013)
Innlevert: 30.11.2012
Sendt: 30.11.2012
Besvart: 07.12.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): Fremskrittspartiets representantforslag om mer fysisk aktivitet i skolen ble behandlet 20.november. Under debatten opplyser kunnskapsministeren at forslagets kostnad var 5.3 mrd. kroner. Bakgrunnen for beregningen er ikke blitt oppgitt.
Vil statsråden redegjøre for hvilke faktorer som er med i denne beregningen og for hvordan en har kommet frem til dette prisestimatet?

Begrunnelse

I arbeidet med å forbedre norsk skole mener FrP å ha forskningsmessig belegg for at mer fysisk aktivitet i skolehverdagen vil bidra positivt. Det ble både i representantforslaget og under debatten vist til flere ulike forskningsrapporter og prosjekter som underbygger Fremskrittspartiets påstand om at økt fysisk aktivitet bidrar til både bedre læring og trivsel i skolen. Samtidig er vi opptatt av at de forslag som fremmes skal være edruelige og gjennomførbare, noe vi mener innføringen av mer fysisk aktivitet i skolen er.
Regjeringspartiene og kunnskapsministeren har selv uttalt seg positivt om Fremskrittspartiets forslag om økt fysisk aktivitet, men har til tross for dette gått i mot Fremskrittspartiets forslag. Argumentasjonen brukt i den forbindelse har vært at kostnaden ved å innføre tiltaket er for høy.
Fremskrittspartiet har selv arbeidet med kostnadsanalyser for forslaget og kommet frem til en betydelig lavere sum enn den som ble lagt frem av statsråden fra Stortingets talerstol. I utformingen av egen politikk, budsjettarbeid med mer er både Fremskrittspartiet og andre politiske partier avhengige av at de tall og fakta som det opereres med er korrekte. Vi ønsker derfor å be statsråden om en grundig presentasjon av kostnadsberegningen for dette forslaget.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I kostnadsanslaget er det lagt til grunn et forslag om å innføre én time fysisk aktivitet hver dag for alle elever i grunnskolen. Det er videre lagt til grunn at skoleeier kompenseres for at timene kan bemannes av lærere. Kostnadene ved dette avhenger av om skoleeier skal kompenseres for lærernes for- og etterarbeid i disse timene eller ikke.
Ifølge dagens fag- og timefordeling har faget kroppsøving 478 årstimer totalt på barnetrinnet (1.-7. trinn) og 228 årstimer totalt på ungdomstrinnet (60-minutterstimer). I tillegg er det 76 årstimer fysisk aktivitet (60-minutterstimer) på mellomtrinnet (5.-7. trinn). Samlet gir det for kroppsøving og fysisk aktivitet 2,1 timer per trinn per uke på hele barnetrinnet og 2 timer per trinn per uke på ungdomstrinnet – i snitt. Det tilsvarer 14,5 timer i uken på barnetrinnet og 6 timer i uken på ungdomstrinnet.
I kostnadsberegningene er det forutsatt at det bevilges midler til det antall nye timer som er nødvendig for å øke timetallet fra dagens til et omfang på én time hver dag for alle elever, dvs. 5 timer per trinn per uke.
På barnetrinnet vil én time hver dag utgjøre 35 uketimer totalt (5 timer i uken per trinn x 7 trinn). Fratrukket dagens uketimer (14,5), gir det et behov for 20,5 nye uketimer. På ungdomstrinnet vil én time hver dag utgjøre 15 uketimer totalt (5 timer i uken per trinn x 3 trinn). Fratrukket dagens uketimer (6), gir det et behov for 9 nye uketimer.
En uketime med lærerlønn inkludert for- og etterarbeid er kostnadsberegnet til om lag 177 millioner kroner på barnetrinnet og om lag 188 millioner kroner på ungdomstrinnet (helårskostnad).
Samlet gir det et behov for 3,6 milliarder kroner for nye timer på barnetrinnet og 1,7 milliarder kroner for nye timer på ungdomstrinnet – totalt 5,3 milliarder kroner.
Dersom det ikke kompenseres for lærernes for og etterarbeid, er en uketime kostnadsberegnet til om lag 78 millioner kroner på barnetrinnet og om lag 73 millioner kroner på ungdomstrinnet. Det gir en total kostnad med utvidelse til én time hver dag for alle elever på om lag 2,3 milliarder kroner.