Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:370 (2012-2013)
Innlevert: 30.11.2012
Sendt: 30.11.2012
Besvart: 07.12.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): En av konklusjonene fra det regjeringsoppnevnte "riggutvalget" var at en begrensende faktor for riggkapasiteten på norsk sokkel er mangel på kompetent arbeidskraft.
Er dette et forhold som bekymrer statsråden og i så fall, hvilke tiltak vil statsråden ta initiativ til for å korrigere for denne utfordringen?

Begrunnelse

Viser til omtale i Dagens Næringsliv den 29.11.2012 side 12 og 13.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I rapporten ”Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel” har en ekspertgruppe blant annet belyst og vurdert behovet for arbeidskraft og utdanningssystemets tilbud og kapasitet, samt ulike forhold som har innvirkning på rekruttering. Det blir pekt på at mangel på kvalifisert personell i riggsektoren kan bli en flaskehals i årene fremover og ulike tiltak blir derfor drøftet og foreslått.
Rapporten har i høst vært på en omfattende høringsrunde. Arbeidet til ekspertgruppen vil sammen med høringsuttalelsene gi et godt grunnlag for å vurdere kortsiktige og langsiktige grep for å styrke tilgangen på kompetent arbeidskraft.
Jeg jobber aktivt sammen med partene i arbeidslivet for å øke rekrutteringen til yrkesfagene og antallet som tar fagbrev. Samfunnskontrakten for flere læreplasser er et viktig element for å oppnå dette. Ansvaret for rekruttering til enkeltfag og yrker må ligge på fylkeskommunene og det lokale næringslivet. Det er fylkeskommunene som er ansvarlig for videregående opplæring, herunder dimensjonering av et utdanningstilbud som er tilpasset arbeidslivets behov og elevenes valg. Rådgiverne i fylkene har som oppgave å gi ungdommen informasjon om arbeidskraftsbehovet i sine fylker og bransjene har en egeninteresse i å markedsføre sine yrker overfor ungdommene. Næringslivet har videre et ansvar for å tilby læreplasser i de aktuelle yrkene.
En vesentlig utfordring er å få flere elever til å velge realfag i videregående opplæring. Det er derfor viktig å følge opp den nasjonale strategien for styrking av realfag og teknologi i perioden 2010 – 2014. Tiltakene i strategien har både kortsiktig og langsiktig effekt og omfatter blant annet kunnskapsinnhenting, rekrutteringstiltak, formidlingsaktiviteter, stimuleringstiltak, økonomiske tiltak og kompetansetiltak for lærere.
Vi har fra 2004 sett en veldig positiv utvikling i rekruttering av ingeniører. I revidert nasjonalbudsjett for 2012 tildelte departementet 400 nye studieplasser i realfag og teknologi, herav 110 nye studieplasser til NTNU. Opptakstall fra Databasen for statistikk for høyere utdanning viser at 600 flere ingeniører og 250 flere sivilingeniører startet på utdanningen i 2012 sammenlignet med 2011. Vi har nå fått til en forbedring av rekrutteringen og må bygge videre på de gode erfaringene vi har gjort.
Jeg mener Norge vil trenge enda flere ingeniører. Universiteter og høyskoler har hovedansvaret for å samarbeide med arbeids- og næringsliv om dimensjonering av ulike studieprogram og studieretninger i teknologiutdanningene. Alle institusjoner har nå etablert et eget råd for samarbeid med arbeidslivet for å strukturere dialogen bedre. Det er samtidig nødvendig at næringslivet tar ansvar og arbeider aktivt for å motivere dyktig ungdom til å søke utfordringer knyttet til blant annet bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel.
Jeg merker meg derfor utvalgets påpekning av det selvstendige ansvaret som hviler på aktørene i bransjen når det gjelder rekruttering. Utvalget anbefaler blant annet at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene går sammen om å utvikle en konkret plan for informasjon og utdanning av personell innen boring og brønn med tanke på fremtidig rekruttering, og om det skal stilles krav til både leverandører og operatører knyttet til mulighet for å få praksis offshore, for eksempel gjennom økt bruk av lærlingordningene.
Jeg vil også i de kommende statsbudsjetter vurdere en ytterlig økning av studiekapasiteten i ingeniørutdanningene, blant annet til opptak via Y-veien.