Skriftlig spørsmål fra Per Sandberg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:350 (2012-2013)
Innlevert: 27.11.2012
Sendt: 27.11.2012
Besvart: 05.12.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Per Sandberg (FrP)

Spørsmål

Per Sandberg (FrP): Kan en statssekretær foreta avgjørelser i henhold til bistandsinstruksen på vegne av statsråden?

Begrunnelse

Dagbladet viser i en artikkel 27.11.12 at det var en statssekretær ved justisministerens kontor som tok avgjørelsen om å nekte fremsendelse av bistandsanmodning for politiet i forbindelse med Stortingets åpning. Etter min mening reiser dette mange spørsmål som jeg mener justisministeren må besvare. Det vil være nyttig å finne ut om bistandsinstruksen gir anvisning på at hvem som helst i justisdepartementet kan foreta en så viktig avgjørelse. Eller er det slik at noen i politisk ledelse må gjøre det. Slik jeg ser det er dette så viktige og alvorlige spørsmål at avgjørelsen i tilfelle bør tilligge statsråden personlig når det er snakk om å overprøve klare politifaglige råd. Det vil også være interessant å finne ut om statsråden har gitt sin statssekretær fullmakt til å treffe denne beslutningen eller om han selv har tatt seg denne beslutningsmyndighet.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg vil innledningsvis bemerke at jeg i tillegg til å være konstitusjonelt ansvarlig for politiet og politiets virksomhet, også vil være konstitusjonelt ansvarlig for Forsvarets bistandsoperasjon som er underlagt vedkommende politimesters overordnede ansvar og ledelse av operasjonen. Forsvarsministerens konstitusjonelle ansvar er begrenset til Forsvarets håndtering av den aktuelle bistandsoperasjonen, noe som også omfatter ansvar for utrusting og kompetanse til å kunne løse oppdraget.
Når jeg mottar anmodningen tilligger det meg å foreta en selvstendig vurdering av om det er politisk kontroll på aktuell militære maktanvendelse mot norske borgere i fredstid og om den militære innsatsen på et overordnet plan framstår som rimelig og forholdsmessig etter forholdene, selv om den politifaglige vurdering vil veie tungt.
Hvilke oppgaver jeg selv velger å gå inn i og hvilke jeg velger å delegere innenfor mitt ansvarsområde, vil åpenbart bero på oppgavens viktighet og i særdeleshet av om oppgaven reiser politiske eller prinsipielle problemstillinger. Håndtering av anmodninger om håndhevingsbistand er en oppgave jeg i utgangspunktet selv vil behandle etter at jeg har fått en tilrådning fra mitt embetsverk. Imidlertid vil jeg nødvendigvis ikke alltid være personlig tilgjengelighet. Tidsfaktoren ved anmodningen kan tilsi at det vil være for sent å avvente min beslutning. For å kunne behandle anmodningen raskt, vil det derfor kunne oppstå situasjoner hvor øvrig politisk ledelse vil måtte behandle anmodningen på mine vegne.