Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:307 (2012-2013) Innlevert: 21.11.2012 Sendt: 22.11.2012 Besvart: 29.11.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe
Henning Skumsvoll (FrP): Nettutviklingsplanen fra Statnett i 2011 viste en investering på 40-50 mrd. kr det neste tiåret. Planverket ble oppdatert i september 2012, nå med en kostnadsramme på 50-70 mrd. kr. El. sertifikater, overføringskapasitet utlandet og elektrifisering av sokkelen er nok viktige prisdrivere. Finner ikke statsråden det bekymringsfullt med denne store prisøkningen på bare ett år; kan statsråden utdype hvem som skal betale for ekstraomkostningene, og får disse kostnadsøkningene noen betydning for ledelsen av Statnett?
Ola Borten Moe: I Meld. St. 14 (2011-2012) har regjeringen lagt frem politikken for utbygging og reinvesteringer i det sentrale overføringsnettet for strøm. I meldingen fastslår vi at det er nødvendig med store investeringer i nettet for å modernisere det og for å sikre forsyningssikkerhet, verdiskapning, miljøforbedringer og velferd i hele landet,Det førende prinsippet for nettinvesteringer er at de skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme, jf energiloven. Statnetts vedtekter fastslår også at foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Dette innebærer at Statnett bare skal konsesjonssøke prosjekter hvor foretaket mener at den samfunnsmessige nytten er større enn den samfunnsmessige kostnaden. I konsesjonsbehandlingen gjør energimyndighetene samfunnsøkonomiske vurderinger av nettprosjektet. Det er foretakets styre som skal påse at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, herunder at investeringene er samfunnsøkonomisk lønnsomme og følger forretningsmessige prinsipper. Jeg har stor oppmerksomhet rettet mot at de riktige nettutbyggingene blir gjort og at utbyggingene gjøres kostnadseffektivt.NVE fastsetter Statnetts inntektsrammer og foretaket får inntekter gjennom nettleie og flaskehalsinntekter. Foretakets drifts- og investeringskostnader fordeles på brukerne gjennom tariffsystemet. Med de store investeringene selskapet nå står overfor er det avgjørende at Statnett gjennomfører prosjektene kostnadseffektivt. Bakgrunnen for de endrete kostnadsanslagene Ved vurdering av de økte kostnadsanslagene er det viktig å ha klarhet i hvordan Statnett begrunner og kommuniserer sine planer. Investeringsplanene omfatter mange prosjekter som strekker seg ut i tid. Det vil på et tidlig tidspunkt alltid være en usikkerhet knyttet til størrelsen på investeringene. En del av prosjektene er ennå ikke ferdig utredet av foretaket og heller ikke konsesjonssøkt. Statnett selv har presisert at 83 prosent av investeringsporteføljen er prosjekter som ennå befinner seg i planfasen og som ikke er vedtatt utbygget. Nesten hele økningen i beregnede kostnader knytter seg til denne prosjektkategorien. Videre har foretaket informert om at når endelig investering er besluttet, går den klart største andelen av prosjektene innenfor kostnads- og tidsrammene. Selv om investeringene er planlagt langt fram i tid og derfor har en stor usikkerhet i omfang og kostnader, er det viktig og nødvendig at Statnett kommuniserer disse investeringsplanene. Blant annet aktører som planlegger utbygging av kraftproduksjon, nytt stort forbruk eller nettinvesteringer på lavere nivå, drar nytte av dette. Usikkerheten om prosjektene knytter seg både til omfanget av prosjektet, altså hva som skal bygges, og kostnadsanslag. Endringen fra 2011 til 2012 skyldes endringer i begge disse faktorene. Statnett har endret metode for å estimere kostnader og selskapet har opplyst at en del av økningen skyldes at de nå benytter en bedre kostnadsestimeringsmetode. I tillegg har spennet for investeringskostnadene økt for at usikkerheten i prosjektene skal bli synliggjort på en bedre måte. Jeg er opptatt av at Statnett skal være gode til å estimere omfanget og kostnadene ved sine investeringer også i en tidlig fase og synliggjøre den usikkerheten som ligger i anslagene. Videre mener jeg at det er viktig at prosjektene gjennomføres så kostnadseffektivt som mulig innenfor rammene som er vedtatt. Jeg har hatt en dialog med styret om begge disse sakene senest på eiermøtet i høst.