Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:116 (2012-2013)
Innlevert: 17.10.2012
Sendt: 18.10.2012
Besvart: 23.10.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): NAV v/ Kjersti Moland uttaler til TV 2 16.10.2012 at regelverket for pleiepenger ikke er innstrammet, men at NAV er blitt flinkere til å etterkomme vedtakene i Stortinget.
Kan statsråden bekrefte at det ikke er forskriftsendringer, men kun politiske vedtak som har ført innstramminger de siste årene, og ser statsråden det etiske dilemmaet foreldre og leger kommer i når foreldre må ta ut egen sykemelding for å følge opp alvorlig syke og pleietrengende barn?

Begrunnelse

Klinisk sosionom og familiepedagog ved Rikshospitalet, Sissel Berg Haveraan, har siden 1998 studert regelverket for tildeling av pleiepenger. Hun hevder at reglene er blitt kraftig innstrammet
Hun har også uttalt at senere års endringer av forskrift og rundskriv har medført betydelige innstramminger av fortolkningen samtidig som bruken av lokalt skjønn har økt. Dette har ført til flere begrensninger som følge av paragrafenes
definisjon av varig, alvorlig sykdom, startfasen av en sykdom, progredierende sykdom og gradering av tilsyn. Foreldre til akutt livstruende syke barn får pleiepenger, mens ved kronisk og progredierende sykdom ytes dette bare i startfasen og hvis tilstanden forverrer seg. Dette innebærer stor uforutsigbarhet for foreldre og barneleger. Som følge av disse innstrammingene erfarer vi nå at foreldrene blir sykmeldte med egen diagnose for å kunne ta seg av barnet. Fastlegene antas å ha kommet i et etisk dilemma, og fortolkning av regelverket synes å gi økende problemer for både foreldre og medisinsk fagpersonell. Pleiepenger er et tilbakevendende tema i stortinget, og vi mottar stadig henvendelser fra fortvilte foreldre med pleietrengende barn som ikke får rett på pleiepenger.
Jeg ønsker derfor å få avklart om det er politiske vedtak i Stortinget, eller om det er forskriftsendringer foretatt av departementet eller rundskriv med nye tolkninger av regelverket som har ført til innstramminger i tildelingen av pleiepenger de siste årene.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Spørsmålsstilleren viser til at klinisk sosionom og familiepedagog ved Rikshospitalet, Sissel Berg Haveraan, hevder at regelverket er kraftig innstrammet. Haveraan uttaler også at ”senere års endringer av forskrift og rundskriv har medført betydelige innstramninger av fortolkningen samtidig som bruken av lokalt skjønn har økt. Dette har ført til flere begrensninger som følge av paragrafenes definisjon av varig, alvorlig sykdom, startfasen av en sykdom, progredierende sykdom og gradering av til tilsyn.”
Innledningsvis vil jeg slå fast at siden stønad ved barns sykdom ble innført i 1978, har materielle endringer i folketrygdloven på dette området gitt forbedrede rettigheter. Det er ikke gitt noen forskrifter til bestemmelsene om pleiepenger. Jeg kan dermed bekrefte at det ikke er foretatt noen forskriftsendringer på området. Det er derfor ikke riktig at regelverket er innstrammet.
Det er heller ikke gitt innskrenkende retningslinjer i etatens rundskriv. Det er imidlertid tatt grep for å sikre en mer ensartet praksis i tråd med regelverket. Ansvaret for pleiepengesaker lå tidligere på lokalt nivå, men er nå lagt til NAV Forvaltning på fylkesnivå. Ved gjennomgang av saker hvor det var søkt om fornyet periode med pleiepenger, viste det seg at det i flere saker var innvilget pleiepenger på feil grunnlag, for eksempel fordi sykdommen (nå) måtte anses varig eller fordi kravet om svært alvorlig sykdom ikke var oppfylt. Når vilkårene for rett til pleiepenger ikke er oppfylt, er etaten forpliktet til å avslå krav om eller stanse utbetalingen av pleiepenger. Det har således ikke forekommet en generell innstramming av praksis eller regelverk, men det er tatt grep som sikrer en sakshåndtering som er i tråd med regelverket.
Jeg er klar over at foreldre og andre pårørende befinner seg i en vanskelig situasjon når barna blir alvorlig syke og omsorgsforpliktelsene store. Det følger av folketrygdloven at pleiepenger ikke skal ytes for å dekke inntektstap som følge av varig pleiebehov hos barnet med unntak av ustabile faser, i startfasen eller ved svært alvorlig progredierende sykdom. Helse- og omsorgstjenesteloven gir alle, barn som voksne, rett til å få dekket nødvendige pleie- og omsorgsbehov gjennom kommunale tjenester. Det er således et kommunalt hovedansvar å hjelpe familier med tyngende omsorgsforpliktelser, og familier kan kreve at kommunen treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å avlaste omsorgsbyrden. For foreldre som av ulike årsaker selv ønsker å ha tilsyn og pleie av barn med varig lidelse eller barn som ikke er svært alvorlig syke, kan hjelpestønad fra folketrygden eller omsorgslønn fra kommunen være aktuelle ytelser.
Kaasa-utvalget har levert en rapport med flere forslag knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn. Kaasa- utvalgets høringsrunde er nylig avsluttet, og departementet vil nå foreta en grundig gjennomgang av rapportens forslag på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser.