Skriftlig spørsmål fra Camilla Storøy Hermansen (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:95 (2012-2013)
Innlevert: 12.10.2012
Sendt: 16.10.2012
Besvart: 23.10.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Camilla Storøy Hermansen (KrF)

Spørsmål

Camilla Storøy Hermansen (KrF): Kva gjer statsråden for å auke kunnskapen om rusforebyggjande arbeid i vidaregåande skular?

Begrunnelse

Kompetansesenter Rus Midt-Norge gjorde i samarbeid med Møre og Romsdal fylke ein spørjeundersøking i fjor haust, der alle vidaregåande skular i fylket skulle svare på spørsmål relatert til rusmiddelvanar blant elevar.
På spørsmål om skulen trengte meir kunnskap og metodar om rusførebygjande arbeid svarte 14 av 17 skular at dei trengte meir kunnskap. På spørsmål om skulen sine tilsette trengte meir kunnskap for å oppdage elevar som har eit rusproblem svarte 11 av 17 skular at dei trengte meir kunnskap.
Skulesjefen i Møre og Romsdal, Sverre Holm, seier at det for mange skular kan vere vanskeleg å vite korleis ein skal handtere ein rusavhengig elev på ein god måte, og at det er tydeleg at det trengs felles rettleiarar for korleis ein skal gå fram.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Rusforebyggende tiltak i skolen er viktig, og skolen løftes gjerne fram som en velegnet arena for forebygging og holdningspåvirkning. Det er iverksatt flere tiltak for å komme utfordringene på dette området i møte både fra utdannings- og helsemyndighetenes side. Lovverket stiller klare krav til å drive med helsefremmende arbeid i skolen. Rus som tema er berørt i flere kompetansemål i ulike fag på grunnskolenivå og i videregående opplæring.
Skolehelsetjenesten kan i mange fall bidra med råd, undervisning og veiledning til elevene og videre, om nødvendig, gi dem tilgang til relevante fagpersoner innenfor spesialisthelsetjenesten. Den fylkeskommunale pp-tjenesten kan også bidra til å kontakte aktører innen rus og psykiatri. Kommunene der elevene bor har også en plikt til å bidra ut over skolehelsetjenesten, med hjelp fra rus- og psykiatritjeneste, barnevern og sosialtjeneste.
Kompetansesenter rus – region nord (KoRus-Nord) har på vegne av Helsedirektoratet, i nært samarbeid med Utdanningsdirektoratet, utarbeidet støttemateriellet Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen – forslag til læringsaktiviteter (2011). Målgruppen for støttemateriellet er først og fremst skoleeiere, skoleledere, lærere og skolehelsetjenesten. Formålet med veilederen er at skolene skal bruke de samme prinsippene, strategiene og metodene over hele landet. Dette støttemateriellet er ett av tiltakene i Helse- og omsorgsdepartementets opptrappingsplan på rusfeltet. Å øke elevenes kunnskap om rusmidler, kan i følge forskning bidra til å påvirke de unges holdninger i gunstig retning. Derfor er dette materiellet først og fremst en støtte til undervisningen om rusmidler og tilpasset relevante kompetansemål i læreplanverket i de ulike fagene.
I eget kapittel beskrives skolens bidrag til positiv russetid, da dette er en risikosituasjon med tanke på overdreven bruk av rusmidler. Det pekes på andre sentrale elementer i lokalt rusforebyggende arbeid som lokale forebyggingsplaner, samarbeid med foresatte og foreldremøter på skolen. Disse elementene kan sees i sammenheng med lokalt folkehelsearbeid og implementering av Folkehelseloven, som regulerer kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver og ansvar i å fremme befolkningens helse og trivsel.
Grunnleggende for alt helsefremmende og forebyggende arbeid i skolen er en vedvarende innsats for å styrke elevenes læringsmiljø. Utdanningsdirektoratets femårige satsing Bedre læringsmiljø(2009-2014) har også betydning for det rusmiddelforebyggende arbeidet i skolen. Støttemateriellet fra KoRus-Nord er derfor også tilpasset denne satsingen. Hensikten er å spre kunnskap om hvordan skolen kan bidra til det rusmiddelforebyggende arbeidet og være en støtte i undervisningen om rusmidler.
Materiellet er imidlertid ikke rettet mot lærernes oppfølging av bekymringer knyttet til enkeltelever og konkrete situasjoner med rusmiddelbruk blant elevene. Her vises det til Helsedirektoratets tidlig intervensjonssatsing og veilederen Fra bekymring til handling (2009). Denne veilederen beskriver metoder og tilnærmingsmåter som helsepersonell, lærere og andre i offentlige tjenester kan bruke når man er bekymret for om en ungdom har et rusproblem. Målet er å komme raskt fra bekymring til handling og henvise til nødvendig hjelp i en slik situasjon.
Kunnskapsdepartementet er også indirekte gjennom NY GIV-satsingen involvert i det rusforebyggende arbeid. Ny GIV ble opprettet for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Målet for satsingen er å motivere/kvalifisere målgruppen for retur til videregående opplæring eller til ordinært arbeid. Oppfølgingen av frafallselever skal settes inn tidligere enn tilfellet har vært fram til i dag. Ny GIV ble lansert høsten 2010 og vil pågå ut 2013.
Vi vet at veiledningene ikke alltid er like kjent eller tatt i bruk. Det er et felles ansvar for statlige myndigheter og skoleeiere å sørge for at det materialet som er utviklet blir gjort kjent for skoleledere, lærere og andre brukere.