Begrunnelse

I dag er det aktivitetsplikt ved overgangsstønad til enslige forsørgere fra barnet fyller ett år. Regelverket sier at man får overgangsstønad i tilsammen 36 måneder, som er makstid. Det er muligheter til utvidelse grunnet for eksempel utdanning. I dag opparbeides rettigheter til overgangsstønad for hvert nytt barn, og ikke i forhold til den enkelte forsørger. Overgangen til enslig forsørger skjer vanligvis kun én gang, og det er i denne perioden de som står utenfor arbeidslivet trenger en overgangsordning for å komme i lønnet arbeid. Mange står helt uten utdanning og har sterkt begrenset mulighet til passende arbeid. Jeg er gjort kjent med tilfeller der enslige forsørgere nesten har fullført et 3-årig bachelorstudie, men som har valgt å endre studieretning rett før avlagt eksamen, eller ikke har klart å fullføre fordi man har strøket til eksamen i noen fag, og aktivitetskravet gjør at de da velger å ta andre fag, i stedet for å fullføre den studieretningen som de har startet på. Dersom man i denne perioden får et barn til, har man nye stønadsrettigheter, noe som gjør at hensikten med aktivitetskravet for å komme seg ut i jobb, blir borte.
Det er viktig at aktivitetskravet blir reelt, og at målsetningen om å komme over i lønnet arbeid er overordnet. Manglende arbeidserfaring fører også til at mange aldri klarer å bli selvforsørgende. Det er også tidligere avdekket at denne stønadsordningen kan føre til passivisering av spesielt de som har størst behov for å komme ut i arbeidslivet hvis den gis over lang tid.