Skriftlig spørsmål fra Per Arne Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2009 (2011-2012)
Innlevert: 25.09.2012
Sendt: 26.09.2012
Besvart: 04.10.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Per Arne Olsen (FrP)

Spørsmål

Per Arne Olsen (FrP): Hvor store er de årlige økonomiske kostnadene i Norge knyttet til pasientskader som kunne vært unngått?

Begrunnelse

De siste fem årene har Norsk Pasientskadeerstatning utbetalt 2 mrd. kroner i erstatning til personer som har blitt skadet i helsevesenet. Internasjonal forskning viser imidlertid at 5 % av kostnadene til helsetjenesten skyldes pasientskader. Det er store kostnader knyttet til pasientskader som ikke kan dokumenteres av Norsk pasientskadeerstatning, slik som reinnleggelser, reoperasjoner og nye behandlinger. Jeg ber derfor om at svaret i den grad det er mulig spesifiserer hvordan de ulike kostnadene fordeler seg mellom utbetalte erstatninger og kostnader for helseforetakene.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Representanten har helt rett i at erstatningsutbetalingene fra Norsk pasientskadeerstatning ikke gir et fullstendig bilde av hva pasientskader koster helseforetakene.
Dersom vilkårene for å få erstatning etter pasientskadeloven er oppfylt, skal Norsk pasientskadeerstatning utmåle erstatningen etter skadeerstatningsloven og alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke inntektstap og påførte utgifter skadelidte har fått som følge av pasientskaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til mén-erstatning.
Etter det vi er kjent med foreligger det i dag ingen (forsknings)rapporter som kan spesifisere hvordan de ulike kostnadene ved pasientskader fordeler seg mellom utbetalte erstatninger og kostnader for helseforetakene. Forlenget opphold på sykehus, behov for ytterligere behandling og eventuelt mer avansert og kostbar behandling, samt kostnader ved oppfølging av skadesaken kan gi økte kostnader for helseforetakene. Re-innleggelser grunnet økt behandlingsbehov er en måte å illustrere slike økte behandlingskostnader på.
Det foreligger studier både fra Norge og utlandet som sier noe om omfanget på re-innleggelser. I en rapport fra SINTEF Teknologi og samfunn av november 2010 har man analysert re-innleggelser i somatiske sykehus i 2008 og 2009. Et av funnene er at mer enn 12 prosent av alle utskrevne voksne pasienter legges inn på nytt som øyeblikkelig hjelp innen 30 dager etter utskrivning. Re-innleggelsesraten varierte betydelig mellom helseforetakene og mellom ulike aldersgrupper. Medisinske pasienter hadde høyere re-innleggelsesrate enn kirurgiske pasienter. Alle re-innleggelser på sykehus er ikke nødvendigvis en konsekvens av en pasientskade. Og tallene for reinnleggelser må således tolkes med varsomhet.
Samfunnets totalkostnader knyttet til feilbehandlinger overstiger langt milliardbeløpene som Norsk pasientskadeerstatning har utbetalt. Det dreier seg om utvidede behandlingskostnader, redusert livskvalitet og samfunnsmessige kostnader når personer går fra arbeidsliv til trygd mv. Som representanten peker på i sitt spørsmål har internasjonal forskning anslått at kostnadene ved feilbehandling utgjør rundt 5 pst. av det totale helsebudsjettet. I Norge ville det tilsvart over 5 mrd. kroner i samfunnsøkonomiske kostnader for feilbehandling hvert år. Fra utenlandsk litteratur er kostnadene for forlenget sykehusbehandling som følge av skader, beregnet til 1-2 mrd. pund for Storbritannia (UK). I New Zealand er kostnadene beregnet til 30 pst. av alle sykehusutgiftene.
Det er imidlertid ikke mulig for Helse- og omsorgsdepartementet på kort sikt å spesifisere hvorledes de ulike kostnadene fordeler seg mellom utbetalte erstatninger og kostnader for helseforetakene. En slik spesifisering av kostnadene forutsetter at man kan identifisere de pasienter som faktisk er blitt påført en pasientskade som kunne vært unngått, og dernest følge forløpet til disse pasientene over tid, herunder kartlegge hvilke prosedyrer og behandlingsformer som utføres, samt liggetider m.m. på sykehuset.
Vi vet uansett at tallene er store. Vi legger vekt på tiltak som kan redusere omfanget av pasientskader. Befolkningen øker, helse- og omsorgstjenestene vokser, antall pasientkonsultasjoner stiger og nye behandlingstilbud etableres. Det betyr at risiko for skader øker og arbeidet for å redusere skadefrekvensen blir derfor enda viktigere fremover.
Det må arbeides systematisk med pasientsikkerhet. Over tid vil det gi resultater. Det er nødvendig med endringer i holdninger og kulturer i tjenestene. Det må bli full åpenhet om de feil som blir gjort på alle nivåer i helse- og omsorgssektoren. Målet er læring som grunnlag for bedre rutiner og pasientforløp, og færre feil. Det bidrar også til at pasienter møtes med åpenhet og respekt i helse- og omsorgstjenestene. Stortinget vil få anledning til å gjennomgå dette viktige arbeidet i sin fulle bredde ved behandling av stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.