Skriftlig spørsmål fra Sylvi Graham (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1912 (2011-2012)
Innlevert: 11.09.2012
Sendt: 11.09.2012
Besvart: 20.09.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Sylvi Graham (H)

Spørsmål

Sylvi Graham (H): Vil regjeringen sikre at ordningen med PC-støtte til personer med lese- og skrivevansker gjeninnføres?

Begrunnelse

I revidert nasjonalbudsjett for 2010 fjernet regjeringen tilskuddsordningen til innkjøp av datautstyr for personer med lese- og skrivevansker. Selv om denne er ifølge Dysleksiforbundet har rammet tusenvis av elever med lese- og skrivevansker, avviser statssekretær Gina Lund i Aftenposten 8. september at regelverket er endret. I Aftenposten 9. september uttaler nestleder i arbeids- og sosialkomiteen Karin Andersen fra regjeringspartiet SV likevel følgende: ”Advarslene vi kom med når endringen ble trumfet igjennom i 2010, uten skikkelig utredning, har dessverre slått til. Dette må Regjeringen rydde opp i raskt.”
Gitt de ulike signalene som er kommet fra departementet og regjeringspartiet SV er det formålstjenlig med en avklaring av hva regjeringen faktisk mener om dette spørsmålet, og hvorvidt man vil gjeninnføre ordningen.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg vil innledningsvis opplyse om at statssekretær Lund sendte skriftlig kommentar til Aftenposten den 7. september. Saken dreide seg om to elementer, tilskudd til ordinære datamaskiner og stønad til spesialtilpasset utstyr og programvare. Det ble ikke sagt at regelverket var uendret når det gjelder tilskudd til ordinære datamaskiner, men hun presiserte at det ikke at har skjedd noen endringer i regelverket knyttet til å få støtte til spesialtilpasset datautstyr og programmer.
Fram til 1. juli 2010 ga folketrygden tilskudd til stasjonære og bærbare datamaskiner, herunder til brukere med lese- og skrivevansker i skolen. Dette var oftest standardutstyr til tekstbehandling med stavekontroll. Folketrygden finansierte også utlån av datautstyr for å ivareta brukere med et mer omfattende datahjelpemiddelbehov og der datamaskinen skal stå i interaksjon med mer komplekse applikasjoner og annet spesialutstyr.
Fra 1. juli 2010 ble ordningen med tilskudd til ordinære datamaskiner avviklet. Begrunnelsen for avviklingen var at prisene på datautstyr hadde gått ned og at standard datautstyr ikke lenger kan anses som et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand, da dette er noe de fleste husholdninger har. Det kan imidlertid fortsatt lånes ut ordinært datautstyr til barn under skolepliktig alder, skoleelever og personer som har fått innvilget utdanningstiltak fra Arbeids- og velferdsetaten. Det gjøres når tilpasninger for datautstyret og hjelpemidlene gjør utlån mest hensiktsmessig.
Det er ikke foretatt noen endring av retten til stønad til spesialtilpasset datautstyr og programvare for betjening av ordinært datautstyr. Det innebærer at elever med behov for eksempelvis spesielle dataprogrammer for lesing, skrivestøtte og talestyring vil få dette fra hjelpemiddelsentralen på samme måte som før.
Jeg har bedt Arbeids- og velferdsetaten om å følge utviklingen etter omleggingen. Som det framgår av Prop. 1 S (2011–2012), kunne etaten opplyse om at det ble mottatt langt færre søknader, både til datamaskiner og utstyr/programvare. Arbeids- og velferdsetaten opplyser at avviklingen av stønad til ordinært tilskudd også har ført til en reduksjon i søknader om støtte til programvare, selv om regelverket her ikke er endret. Arbeids- og velferdsdirektoratet har orientert meg om at hjelpemiddelsentralene rapporterer at mange skoler har kjøpt og installert programmer til lese- og skrivestøtte på skolenes servere. Flere leverandører i markedet har markedsført skoleavtaler. Videre har mange store kommuner kjøpt opp lisenser slik at de kan tilby programmer til alle elevene og ikke bare til elever med dysleksi. Reduksjonen i søknader til etaten om spesialtilpasset programvare er derfor antatt å henge sammen med dette.
Jeg gjør oppmerksom på at ansvaret for opplæring i grunnskolen ligger hos kommunen som skoleeier. Kunnskapsdepartementet presiserte etter endringen fra 1. juli 2010 at elever som gjennom vedtak om spesialundervisning har behov for datautstyr til bruk for opplæringen, har rett til slikt utstyr. En elev kan ha rett til datamaskin eller særskilt tilpasset datautstyr selv om eleven ikke har rett til en tilpasset arbeidsplass.
Jeg har forsikret meg om at arbeids- og velferdsetaten er godt kjent med de nye retningslinjene for tildeling av programvare og at det fortsatt skal gis støtte til lese- og skrivestøtte og andre spesialprogrammer. Med det utgangspunktet mener jeg det ikke er grunnlag for å endre vurderingen av at ordinære datamaskiner, som er noe de fleste husholdninger har, ikke lenger skal anses som et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand.
Jeg vil avslutningsvis påpeke at verken Arbeidsdepartementet eller Arbeids- og velferdsdirektoratet har registrert henvendelser som tyder på at det er elever med lese- og skrivevansker som ikke får det de har krav på, enten etter folketrygden eller gjennom skolene.