Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1805 (2011-2012)
Innlevert: 24.08.2012
Sendt: 28.08.2012
Besvart: 03.09.2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Er det forsvarlig at Vegvesenet ikke sikrer svært rasfarlige strekninger fordi de ikke har midler, og er etter statsrådens mening ”mangel på midler” en forsvarlig forklaring på hvorfor slike strekninger ikke blir sikret?

Begrunnelse

I Varden 20. august kan vi under overskriften ”Visste at veien var rasfarlig” lese om raset mellom Gjerdemyra og Tangenkrysset i Kragerø. Undertegnede velger å sitere fra avisartikkelen, men utelater navnet til seksjonssjefen i Vegvesenet:

”Seksjonssjef XX sier at raset ikke kom som noen stor overraskelse på ham. Fjellskrentene på den aktuelle strekningen var allerede oppført på veivesenets rassikringsplan. De ventet bare på penger.
– For noen år tilbake gikk det ras på samme sted. Vi rensket opp og sikret, men ikke med bolter og nett, slik vi etter planen skulle gjøre, sier XX, som tror regnværet lørdag var en utløsende faktor for raset.
– Hvis dere visste om rasfaren, hvorfor sikret dere ikke godt nok umiddelbart?
– Det ble gjort en helhetsvurdering i samråd med våre geologer, og vi mente at det likevel burde være forsvarlig å kjøre der. – Det er også er spørsmål om penger. Vi har ikke midlene, fortsetter XX, som anslår at det koster mellom 200 000 til 300 000 kroner å sikre berget med nett og bolter.
Nå blir det imidlertid handling.
– Nå skal det sikres skikkelig på stedet, selv om vi ikke har pengene, lover XX.”

I artikkelen uttaler også Vegvesenet at det ”i verste fall kunne (…) blitt en dødsulykke”.
I reportasjen fremkommer det altså at Vegvesenet visste om faren, at de visste at det i verste fall kunne komme en dødsulykke, at strekningen var sikret, men ikke ”etter planen”, og at det – i følge Vegvesenet – skyldtes mangel på penger, men at Vegvesenet nå vil sikre strekningen ”selv om vi ikke har pengene”. Det fremstår som et merkelig resonnement for undertegnede.

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Fra tid til annen går det mindre og større ras på vegnettet. Som en del av arbeidet som er beskrevet i kontraktene Statens vegvesen har inngått med ulike entreprenører om drift av riksvegnettet, blir alle slike hendelser registrert i en database. Dette gjelder både de som kun medfører opprydding, og de som innebærer større tiltak.
Ved større ras/nedfall kontakter Statens vegvesen geolog for nærmere undersøkelse av stedet. I samråd med geolog foretar Statens vegvesen en risikovurdering. Dersom det blir vurdert som nødvendig, gjennomfører Statens vegvesen tiltak. Tiltakene vil være av ulik karakter, alt fra enkel opprydding til tyngre tiltak som fjellrensk, bolting, montering av nett, m.m.
I det aktuelle tilfellet på E18 ved Kragerø er det registrert ras tidligere. Stedet er vurdert av geolog, og de tiltak som Statens vegvesen da vurderte som nødvendige er utført. Ved noen tilfeller går det imidlertid likevel nye ras, slik som på dette stedet, og ytterligere tiltak må gjennomføres.
Statens vegvesen har satt i gang et arbeid med tyngre sikringstiltak på stedet. Bakgrunnen for dette er at Statens vegvesen etter det siste raset vurderte risikoen for ytterligere ras som stor. I slike tilfeller gjøres nødvendige sikringstiltak umiddelbart, selv om det ikke foreligger øremerkede bevilgninger til formålet.