Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1797 (2011-2012)
Innlevert: 24.08.2012
Sendt: 24.08.2012
Besvart: 03.09.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): Opplæringsloven er å betrakte som elevenes arbeidsmiljølov, og den er tydelig på krav knyttet til helse, miljø og sikkerhet til det beste for både elevene og lærerne. En rapport fra Arbeidstilsynet viser utallige lovbrudd på dette området.
Vil statsråden iverksette arbeid med en plan for hvordan elever og lærere kan sikres et forsvarlig arbeidsmiljø?

Begrunnelse

En rapport fra Arbeidstilsynet i 2011 viser at av de 128 skolene de undersøkte (i 53 norske kommuner) måtte 80 prosent av skolene gis pålegg om utbedringer. Problemene med dårlig inneklima har vært kjent lenge. Riksrevisjonens Dokument nr. 3:13 (2004-2005) viste at 58 prosent av skolene hadde en bygningsmessig tilstand som ikke er tilfredsstillende. Den alvorlige situasjonen for norske skolebygg bekreftes også av KS. KS har kartlagt nærmere 3 000 skolebygg over hele landet, og rapporten påviser fuktskader, manglende ventilasjon, vegger som ramler ned, og tak som lekker (KS rapport: Vedlikehold i kommunesektoren, september 2008). 20 prosent av skolebyggene har dårlige ventilasjonsanlegg, og 48 prosent av de 1 926 grunnskolebyggene har sanitæranlegg som er i veldig dårlig forfatning.
Det er alvorlig at så mange skoler bryter med kravene som er fastslått i Opplæringslova § 9a-2. Det fysiske miljøet:

"Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane."

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Opplæringsloven § 9a-1 gir alle elever rett til et godt fysisk skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skoleeierne har ansvaret for å oppfylle elevenes rettigheter og det er skoleeierne som har ansvaret for å forvalte og vedlikeholde sine bygninger. Samtidig er det godt dokumentert, gjennom blant annet en rapport fra KS i 2008, at kommunal sektor har et stort vedlikeholdsetterslep blant annet når det gjelder skolebygg.
Det er bekymringsfullt når arbeidstilsynets rapport viser alvorlige mangler ved det fysiske skolemiljøet. Arbeidstilsynet peker også på at mange kommuner mangler en overordnet vedlikeholdsstrategi og gode vedlikeholdsplaner. Samtidig viser rapporten at flere kommuner har gode rutiner på området, men at rutinene ikke følges godt nok opp i praksis.
Jeg er ikke fornøyd med tilstanden i mange skolebygg. Arbeidstilsynets rapport forsterker denne bekymringen. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvar for å vedlikeholde sine skolebygninger. Når vi vet at vedlikeholdsetterslepet i mange skolebygg har vært velkjent i flere år, er det ikke godt nok at det fortsatt er betydelige mangler ved inneklimaet og skolemiljøet i flere skoler.
Fra statens side er det iverksatt flere tiltak. Regjeringen har lagt til rette for at kommunene skal ha gode økonomiske rammer for å ivareta eiendomsforvaltningen og vedlikehold i kommunesektoren. Av økonomiske virkemidler har regjeringen styrket inntektene med om lag 50 milliarder kroner fra 2005 til 2012. De frie inntektene utgjør om lag halvparten av dette.
I 2002 ble den første rentekompensasjonsordningen innført. Ordningen skal stimulere til rehabilitering og investering i skoleanlegg. I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen utvidet med sikte på en investeringsramme på nye 15 mrd. kroner fordelt over åtte år. 3 mrd. kroner av rammen ble faset inn i 2009 og 2 mrd. kroner i hvert budsjettår fra 2011 til og med 2012. Til sammen er 9 mrd. kroner av rammen faset inn i budsjettene i løpet av 2009 – 2012.
Tall fra Husbanken viser at kommuner og fylkeskommuner har vist stor interesse for ordningen etter at den ble innført i 2002. Fra innføringen av ordningen og til og med første halvår 2012 har Husbanken registrert 2083 prosjekter fordelt på 1278 skoler.
Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet gjorde i 2008 og 2010 undersøkelser av hvor mange skolebygg som er godkjent etter forskrift miljørettet helsevern. I 2008 var halvparten av skolebyggene i undersøkelsen godkjent, og i 2010 var tallet 68 pst. Det er viktig å følge utviklingen tett. KD vil derfor i samarbeid med HOD gjennomføre en ny undersøkelse i 2012.
Vi vet at godt vedlikehold lønner seg over tid. Fra statens side er det iverksatt betydelige økonomiske tiltak, samt tilsyn og undersøkelser, senest vist ved Arbeidstilsynets rapport. Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner nå er sitt ansvar bevisst og sørger for å ivareta elevenes rett til et godt fysisk skolemiljø. Jeg vil fortsette å følge utviklingen nøye.