Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1754 (2011-2012)
Innlevert: 16.08.2012
Sendt: 17.08.2012
Besvart: 24.08.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): På hvilket kunnskapsgrunnlag kan helseministeren fremstille Norge som verdensledende innen overlevelse ved alvorlige sykdommer?

Begrunnelse

Ifølge Dagens Næringsliv 02.08.2012 hevder Helse- og omsorgsministeren at Norge har "gått fra middels til verdenstoppen i kreftoverlevelse, og for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag er vi nå nummer to og fire i verden". Det skal være OECD-rapporten "Health at a Glance" som ligger til grunn for påstanden. Representanter for Kreftregisteret og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten uttrykker imidlertid i DN 15.08.2012 at rapporten ikke gir grunnlag for å trekke slike konklusjoner. Det er også Kunnskapssenteret som er ansvarlig for materialet som er overlevert OECD.
Man kan ikke bruke OECD-rapporten til å ordne landene i en rekkefølge, og si hvilke land som er nummer en, to eller tre. Årsaken er at det er store usikkerhetsmomenter knyttet til rangeringene, noe som det også er redegjort for i rapporten. Liggetiden ved det første sykehuset pasienten ble innlagt, er et vesentlig usikkerhetsmoment når man skal sammenligne dødeligheten. Norge har eksempelvis under halvparten av gjennomsnittlig liggetid for hjerteinfarktpasienter sammenlignet med Tyskland. Av OECD rapporten kan man ikke se total dødelighet, men kun dødsfall i samme sykehus som startet behandlingen. Om pasienten dør i en annen institusjon eller hjemme etter utskrivelse, vil dette ikke fremgå av rapporten. Screeningprogrammene for livmorhalskreft og brystkreft er andre usikkerhetsfaktorer når det gjelder overlevelsestall for de to krefttypene, selv om det riktignok er gunstig for pasientene prognosemessig å få oppdaget kreft tidlig.
De mest påfallende funnene i rapporten for Norges del er at vi har få senger per innbygger, og at disse sengene har et særlig høyt belegg. Sammen med lav liggetid kan dette gi dårlige behandlingsløp med hyppige reinnleggelser. Når det gjelder unødvendige reinnleggelser, scorer ikke Norge særlig bra. Verst er forholdene innen psykiatrien der Norge og Polen scorer aller dårligst.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: OECD publiserer årlig en omfattende rapport som sammenlikner helsetilstanden mellom de ulike OECD-landene. De kvalitetsmålene som OECD bruker, er spesielt utviklet for å kunne gjøre internasjonale sammenlikninger. OECD sin statistikk er derfor det beste vi har for å si noe om status for norsk helsetjeneste sammenliknet med andre land.
Det vil imidlertid alltid være noe usikkerhet knyttet til denne typen statistikk. De ulike landene har ulik organisering av helsetjenesten, og dataene hentes fra forskjellige kilder. Selv om den eksakte rangeringen av Norge i forhold til andre land kan være noe usikker, endrer ikke dette konklusjonen om at Norge ligger i toppsjiktet når det gjelder resultater på mange viktige områder. For årene 2004-09 lå Norge helt i toppen for overlevelse ved brystkreft og livmorhalskreft. Dette viser at vi både er flinke til å stille diagnosen tidlig, og at vi har god kreftbehandling. For overlevelse ved tykktarmkreft ligger vi også over gjennomsnittet av OECD-landene. Det er nå iverksatt en pilot for et nasjonalt screeningprogram for tykktarmkreft ved Bærum sykehus og Sykehuset Østfold. Målet er å stille diagnosen tidligere slik at resultatene blir enda bedre.
Det er også verdt å merke seg at Norge har hatt en svært positiv utvikling de senere årene for overlevelse ved hjerteinfarkt og hjerneslag. For hjerteinfarkt henger dette sammen med rask tilgang til sykehus som kan tilby utblokking av hjertets kransarterier. For hjerneslag har det vært en reduksjon i dødelighet på hele 55 pst. i årene 2000-2009. Dette har sammenheng med blant annet bruk av blodproppløsende medikamenter og behandling i egne slagenheter på sykehus.
Selv om det alltid kan stilles kritiske spørsmål til bruk av tall og statistikk, endrer ikke dette på hovedinntrykket. Samlet sett tegnes det et klart bilde av at norsk helsetjeneste leverer svært godt på mange viktige områder.