Begrunnelse

Jeg viser til tidligere spørsmål: Besvart: 27.10.2010, Dok.nr. 15:1496 (2010-2011) og Dok.nr. 15:300 (2010-2011). Alle offentlig ansatte slipper å komme i denne situasjonen, men det rammer de som uforskyldt mister sin arbeidsplass i private virksomheter, og spesielt hardt rammer det de som ikke har opptjent rettigheter i folketrygden til å ta ut tidlig pensjon. Denne gruppa er på ingen måte ivaretatt etter at særordningen ble opphevet. Ut i fra forarbeidene til opphevelsen av § 4-17, var avskaffelsen av denne begrunnet med at man søkte å hindre at personer mellom 62 og 67 år skulle misbruke ordningen ved innføring av ny pensjonsordning. Regjeringen søkte altså å hindre at personer som etter nye pensjonsregler kunne ta ut tidligpensjon ikke gjorde dette, men heller valgte å benytte seg av § 4-17. Når saken var til behandling ble det ikke klargjort for stortinget fullt ut om hvilke konsekvenser opphevelsen av § 4-17 ville få for de som ikke har mulighet til å ta ut pensjon før fylte 67 år. Det er spesielt mange kvinner som er i den situasjonen, da det tidligere var vanlig for kvinner å være hjemmearbeidende når barna var små, eller de har hatt deltidsarbeid. Et eksempel er en kvinne som mistet jobben i september 2010. På det lokale NAV kontoret opplyste de henne om at hun ville ha et sikkerhetsnett dersom hun ikke klarte å få seg ny jobb i løpet av 2 år. NAV opplyste da at hun ville gå inn på ordningen for personer over 64 år, og motta dagpenger til hun kunne ta ut pensjon. Hun har deltatt på diverse kurs og tiltak hos NAV i toårsperioden som snart er slutt. Hun har høy kompetanse som sekretær, og har selv søkt utallige jobber, men har kun fått en 30 % stilling som kokk gjennom bekjente. Det er ikke nok til å leve av. NAV har ifølge kvinnen konsekvent vært avvisende, og hun opplever seg som en ”kasteball” frem og tilbake mellom ulike etater. Hun forteller at ingen vil svare på spørsmålene hun stiller, da de sier de ikke kjenner regelverket, de legger på røret og svarer ikke når hun eller sønnen som forsøker å hjelpe henne ringer tilbake. Hun har uforskyldt havnet i en vanskelig livssituasjon og føler ikke at NAV bidrar til å lette situasjonen, snarere tvert imot. Statsråden har tidligere forsikret om at gruppen som berøres av avviklingen av særreglene skal få tidlig og kvalifisert oppfølging med sikte på overgang til arbeid. NAV har i dette tilfelle ikke vært til hjelp med å skaffe arbeid, og hun har den siste tiden gjort utallige forsøk på å få svar på hva som vil skje når dagpengene løper ut om 6 uker, og om hvorvidt en slik regel rett og slett må være lovstridig på grunn av dens tilbakevirkende kraft i forhold til alle dagpengemottakere som hadde fylt 62 år før 1.1.2011. Jeg antar at det er vurdert lovligheten av overgangsregelen, men endringen har helt klart fått tilbakevirkende effekt til ugunst for denne kvinnen, og personer som er i samme situasjon. Folketrygdens § 4-17 var gjeldende på det tidspunkt denne kvinnen begynte mottak av dagpenger, og siden forarbeidene til opphevelsen av § 4-17 knytter personer mellom 62 og 67 år til regelen stiller flere seg nå spørsmålet om opphevelsen kan være lovstridig jfr. Grunnloven § 97. Statsråden har tidligere svart meg:

”Arbeidsdepartementet vil følge konsekvensene av utfasingen av særreglene nøye, og vil be etaten rapportere særskilt på utviklingen, med særlig fokus på den gruppen som ikke kommer over i jobb eller ikke har rett til pensjon før fylte 67 år.”

Opphevelsen av § 4-17 og overgangsregelen fører til at en uskyldig tredjepart blir hardt rammet. Hvis regjeringen har oversett denne uheldige virkningen av opphevelsen av § 4-17 bør det snarest foretas endringer som sikrer eldre arbeidsledige inntekt. Jeg ber statsråden om et klart svar på inntektsmulighetene til de som ikke kan ta ut pensjon, og som på tross av iherdig innsats ikke får ny jobb i løpet av 2 år, eller si hvorfor regjeringen vil ramme denne gruppen.