Begrunnelse

I en nylig publisert undersøkelse fra Forbrukerrådet avdekkes det at hver tredje norske kommune ikke kvalitetssikrer at de eldre som bor i botilbud med heldøgns pleie- og omsorg får den omsorgen de skal ha. Kommunene er i stor grad monopol leverandør av disse tjenestene, og de er gjennom lovverket og ulike forskrifter pålagt å yte helse- og omsorgstjenester av en god kvalitet. Kommunene er i dag ikke pålagt å undersøke kvaliteten på de tjenestene de selv yter, men kan på frivillig basis gjøre dette, og det er også frivillig om de vil rapportere om de funn de selv gjør. Pasienter og pårørende har i liten grad mulighet til å kontrollere kvaliteten på tjenestene ved en gitt institusjon, og de har ingen muligheter til å sammenligne ulike institusjoners tilbud annet enn gjennom selvopplevd kvalitet. Få pasienter/beboere/pårørende er gjort kjent med f. eks verdighetsgaranti og kvalitetsforskrift og det er også manglende kunnskap om dette blant mange ansatte. Tidligere har vi også sett undersøkelser som viser at bevisstheten rundt gjeldene lovverk og forskrifter er urovekkende lav også blant beslutningstakende lokalpolitikere og administrasjon. Kunnskapen om hva slags kvalitet og omfang det er på kommunale helse- og omsorgstjenester vet vi også ble trukket frem som et kriterium som vanskeliggjorde følgeforskning på tiltak som blir igangsatt som følge av samhandlingsreformen i følge Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Undertegnede har også i 2012 fått tilbakemeldinger om kommuner som setter verdighetsgarantien på vent og kommuner som vil utsette eneromsreformen.