Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1522 (2011-2012)
Innlevert: 04.06.2012
Sendt: 05.06.2012
Besvart: 15.06.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): Omtrent 20 % av dagens studenter har eller får barn i løpet av studietiden. Stadig flere tar høyere utdanning, og det er viktig å tilrettelegge for at disse kan kombinere studier med barn. I dag har studenter kun krav på 43 uker permisjon, mens arbeidstakere har krav på 47 uker.
Hva er statsrådens begrunnelse for hvorfor systemet er utformet på en slik måte?

Begrunnelse

1 av 5 av dagens studenter har eller får barn i løpet av studietiden sin. Det gjør at det er en vesentlig del av dagens studentmasse som blir påvirket av de betingelser som gjelder denne gruppen.
Det blir pekt på at samfunnet har en utfordring med for få fødte barn i Norge. Noe av årsaken til dette er at gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende er stadig økende. Mye av bakgrunnen for denne økningen er at stadig større andel av befolkningen velger å ta høyere utdanning, og at de venter med å få barn til etter endt studietid. Årsaken til at de venter er i flere sammenhenger at de ordninger som ligger til grunn for studenter som får barn ikke er gode eller fleksible nok.
Et eksempel på dette er antall uker en kan ta ut i permisjon. I arbeidslivet er dette 47 uker, mens for studenter er det kun 43 uker som kan tas ut. Det er en urimelig forskjellsbehandling mellom studenter og arbeidstakere som en kan stille spørsmål om hva begrunnes med, det være seg økonomiske hensyn eller andre.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg viser til spørsmål fra stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug om lengden på fødselspermisjon for studenter som får barn i studietiden.
Studenters rett til fødselspermisjon er regulert i lov om universiteter og høyskoler 1. april 2005 nr. 15 § 4-5 første ledd. Det heter her at en student som får barn under studietiden skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, men det sies ikke noe om lengden på fødselspermisjonen. Studentenes rettigheter ble utvidet gjennom en lovendring i 2008, ved at det ble presisert i loven at studentene fortsatt skal ha status som student og at de skal ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Dette ble gjort fordi regjeringen er opptatt av at studentene sikres tydelige rettigheter. Endringen la også til rette for at studenter etter endt fødselspermisjon fortsatt skal ha rett til utdanningsstøtte. Regjeringen ønsker å styrke utdanningsstøtten for studenter med barn, derfor er denne gruppen nevnt spesielt i regjeringens politiske plattform. Regjeringen har derfor gjennomført noen forbedringer i støtteordningene. Fra og med undervisningsåret 2009–2010 ble for eksempel perioden med foreldrestipend utvidet fra 42 til 44 uker. Perioden på 44 uker med rett til å få hele utdanningsstøtten som stipend og uten krav til å ta eksamen, bidrar til å gjøre det økonomisk mer attraktivt å få barn under utdanningen. Vilkårene for foreldrestipend gjennom Lånekassen og for foreldrepenger fra NAV er ikke like, selv om ordningene har samme hovedhensikt. Størrelsen på foreldrestipendet er ikke avhengig av tidligere inntekt, og nedkomststønaden kommer i tillegg til foreldrestipendet. Foreldrestipendet reduseres heller ikke hvis studenten mottar foreldrepenger fra NAV. Foreldrestipendet har ingen fedrekvote, og studentforeldre har full frihet til å fordele perioden mellom seg. På den annen side er perioden med foreldrestipend kortere enn perioden med foreldrepenger. Studenter med barn er en stor gruppe med ulike behov for tilpasninger. En ytterligere utvidelse av perioden med foreldrestipend vil ha budsjettmessige konsekvenser og må prioriteres opp mot andre tiltak innenfor utdanningsstøtteordningene. Jeg vil understreke at jeg er opptatt av å lytte til studentforeldrene og deres innspill, og vil arbeide videre for å bedre utdanningsstøtten for studenter med barn.