Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1425 (2011-2012)
Innlevert: 21.05.2012
Sendt: 22.05.2012
Besvart: 31.05.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): 20 prosent av dagens elever fullfører ikke videregående utdanning. Dette har store samfunnsøkonomiske kostnader, og medfører ofte et liv utenfor arbeidsmarkedet for flere. En fersk studie fra NIFU viser at 21 prosent av elevene hopper av på grunn av psykiske eller psykososiale problemer.
Deler statsråden Fremskrittspartiets oppfatning om at skolehelsetjenesten og arbeidet mot mobbing må styrkes kraftig nettopp for å ivareta disse ungdommene?

Begrunnelse

Frafallet i den videregående skolen i dag er alarmerende høyt. Hele 20 % av dagens ungdom fullfører ikke videregående opplæring. Dette har store samfunnsøkonomiske kostnader da flere av disse ender opp på tiltak og er avhengige av sosiale ytelser. Videre medfører det også en stor belastning for den enkelte, da flere av de havner utenfor arbeidsmarkedet over lengre tid, eller ut resten av arbeidsfør alder.
En nylig publisert studie fra en studie fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viste at hele 21 prosent av elevene som dropper ut gjør det med bakgrunn i psykiske eller psykososiale problemer. Dette er en vesentlig andel av de som dropper ut og som burde blitt fanget opp mye tidligere.
Skolehelsetjenesten er i dag underprioritert og oppleves ikke som et tilstrekkelig godt nok tilbud for de ungdommer som trenger dette tilbudet. Årsaken til at dette tilbudet er viktig er at det er et lavterskeltilbud for ungdommen som gjør at flere tør søke bistand, råd eller hjelp i de sammenhenger en kanskje ikke torde å henvende seg andre steder. Videre er det lettere for skolehelsetjenesten å ha en tettere dialog med skoleledelsen og slik lettere kan komme frem til individuelle løsninger mellom den enkelte elev og skole.
Videre ser en at elevenes psykososiale miljø er viktig, både for læring og for følelse av trivsel i skolehverdagen. Da er det bekymringsverdig at antall barn som opplever vold, trakassering og mobbing i skolen er like høyt i dag som det var for fem år siden. Kampen mot mobbing må intensiveres. Vi vet at flere av de som blir utsatt for mobbing i tidlig alder kan bære preg av dette flere år fremover. Psykiske problemer er gjerne noe som kan starte tidlig og utvikle seg, og en kan således forstå det slik at flere av de som dropper ut på grunn av psykiske problemer i videregående skole kunne ha vært hjulpet langt tidligere. Tidlig innsats må gjelde også når det kommer til elevenes velferd og trivsel.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Representanten Hanekamhaug viser i sitt spørsmål til undersøkelsen Å redusere bortvalg - bare skolenes ansvar? - en undersøkelse fra NIFU av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret 2010-2011. Den peker på at psykiske vansker er en viktig årsak til frafall.
Regjeringens hovedsatsning for å redusere frafall er prosjektet Ny GIV. Innenfor dette prosjektet har vi ikke tiltak som er spesielt rettet mot elever med psykiske vansker, men alle tiltak som bidrar til å heve kvaliteten på oppfølgingstjenesten generelt, og også rådgivningstjenesten, vil komme alle elever som har noen ekstra utfordringer til nytte.
Det samlede bildet av ungdom under 20 år utenfor opplæring og arbeid, viser at altfor mange verken er fanget opp av Oppfølgingstjenesten eller registrert i NAV. Kunnskapsdepartementet vil derfor styrke oppfølgingstjenestens rolle og ansvar. Kunnskapsdepartementet samarbeider nå tett med Arbeidsdepartementet for å øke gjennomføringen i videregående opplæring og sørge for at de som slutter i videregående opplæring mottar en mer koordinert og treffsikker oppfølging både fra NAV og den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT).
Partnerskapet "Ny GIV" omfatter alle fylkeskommuner og samtlige fylkesledd i NAV, herunder også de lokale NAV kontorene. Gjennom Ny GIV samarbeider vi også for å få til en bedre samhandling med helsemyndigheter og sosiale tjenester i kommunene.
Rapporten fra NIFU betegner psykiske vansker som en ikke-skolerelaterte årsak og legger vekt på at dette er et sammensatt problem. For å gjøre noe med dette problemet, er skolen avhengig av å involvere etater utenom skolen. Jeg har i en rekke sammenhenger tatt til orde for at flerfaglig kompetanse inn i skolen kan avhjelpe lærerne og skape en bedre skolehverdag for elevene.
Skolehelsetjenesten er en viktig ressurs for skolene. Den skal i samarbeid med elever, hjem og skole arbeide for å skape en helsefremmende skole. Skolehelsetjenesten har som en del av sitt formål å fremme psykisk helse. Skolehelsetjenesten er også et godt utgangspunkt for tverrfaglig samarbeid med andre deler av helsevesenet.
I Samhandlingsreformen har regjeringen vektlagt at en godt utbygd skolehelsetjeneste vil være et viktig bidrag for å oppnå målsettingene i reformen. Kommunene har et selvstendig ansvar for å oppfylle lovkravene, og sørge for at skolehelsetjenesten har den kapasitet den bør ha.
Rapporten fra NIFU viser til at svikt i læringsmiljøet med mangel på tilhørighet også er en årsak til frafall. Alle elever har ifølge opplæringsloven kap. ga rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den femårige nasjonale satsingen Bedre læringsmiljø skal bidra til å utvikle læringsmiljøet slik at elevene opplever større tilhørighet i fellesskapet. Det kan i seg selv lette hverdagen for dem som har psykologiske vansker og gi større muligheter for gjennomføring av videregående opplæring.
Kampen mot mobbing er høyt prioritert, og vi arbeider kontinuerlig for mer målrettede og effektive tiltak i samarbeid med alle parter. Jeg vil holde fram Manifest mot mobbing 2011-2014, som er en fireårig kampanje med nye fokusområder og tema hvert år. Manifest mot mobbing er en bred satsing undertegnet av parter fra utdanning, arbeidsliv, frivillig sektor og helse lokalt og nasjonalt. Alle ordførere i alle kommuner er invitert til å bli med som manifestparter og forplikte seg til å arbeide mot mobbing. Over 330 kommuner har til nå meldt seg på. Et godt læringsmiljø lokalt bidrar i bekjempelse av mobbing. Det er lite mobbing på skoler med godt læringsmiljø.
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning er under etablering og vil styrke arbeidet med et bedre læringsmiljø, inkludert arbeid mot mobbing. Staten kan på den måten tilby mer systematisk hjelp til kommuner og skoler.