Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1132 (2011-2012)
Innlevert: 27.03.2012
Sendt: 27.03.2012
Besvart: 30.03.2012 av utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): En Norad-rapport fra 2011 konkluderer med at ansatte i Norad og UD i svært liten grad benytter seg av uavhengig forskning om bistand, og at dette er et alvorlig problem. I Dagsavisen 24. mars hevder flere forskere som arbeider med Etiopia at norske myndigheter ikke ønsker kunnskap som kan underminere eksisterende politikk.
Hva vil statsråden gjøre for å bidra til bruk av mer uavhengig forskning i UD, vil man vurdere å gjenoppta støtten til forskning på Etiopia samt redusere bistanden til landet når utviklingen går feil vei?

Begrunnelse

Til Klassekampen 19. mars uttalte daværende statsråd Erik Solheim at norske engasjementspolitiske hensyn måtte (sitat) "veies opp mot menneskerettighetsovergrep som skjer i Etiopia". I Dagsavisen 24. mars fremkommer det at flere uavhengige, norske forskere som er kritiske til regjeringens politikk overfor Etiopia har mistet støtte til sin virksomhet eller prosjekter siden 2007.
Uavhengige evalueringer og uavhengig forskning knyttet til bistanden er blant de viktigste forutsetningene for å undersøke om den gir resultater og er effektiv. Rapporten "Evaluation of Research on Norwegian Development Assistance" (2011) utført av konsulentselskapet SIPU International på vegne av Norad tar for seg forskning på norsk utviklingspolitikk og kommer med flere konklusjoner: det finnes lite uavhengig forskning på norsk bistand; der hvor Norad finansierer forskningen direkte fører dette til avhengighet og økt risiko for mer positive konklusjoner enn det er grunnlag for; og at uavhengige forskningsrapporter om effektene av norsk bistand i svært liten grad leses av ansatte i Norad og UD.
En tilsvarende evaluering fra 2007 har kommet frem til tilnærmet de samme konklusjonene.
I Aftenposten 2. november 2011 fremkommer det kritikk fra Norads egne ansatte om at det ikke er en kultur for selvkritikk i organisasjonen og at det er en frykt for å ta inn over seg kritikk av manglende kontroll med bistand og kritikk av bistandens resultater.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Svar

Heikki Eidsvoll Holmås: Det vises til svar gitt i forbindelse med Interpellasjon fra Ine M. Eriksen Søreide (H) til miljø- og utviklingsministeren (Interpellasjon nr. 54 (2011-2012)). Som det framkom i behandlingen av denne interpellasjonen, er norsk bistand til Etiopia under løpende vurdering i forhold til styresettsutvikling, inkludert respekt for menneskerettigheter. Det arbeides også med en avtale (Memorandum of Understanding) om en strukturert politisk dialog mellom Norge og Etiopia, hvor det vil legges vekt på menneskerettighetsspørsmål.
Når det gjelder bruk av kunnskap i forhold til norsk utviklingspolitikk overfor Afrikas Horn og Etiopia, så er denne bygget opp over lang tid og innhentes fra ulike aktører. Den norske ambassaden i Etiopia har et bredt kontaktnett i landet og regionen for øvrig, som inkluderer forskere og akademia mer generelt. Vi er svært positive til å legge til rette for en kunnskapsbasert og nyansert diskusjon om Etiopia og Norges engasjement i landet.
Etter den diplomatiske krisen mellom Norge og Etiopia i 2007 var hele det norske engasjementet redusert over en periode. Vi arbeider nå med å vurdere hvordan vi kan øke Etiopia-forskning både i Norge og i Etiopia. Dette initiativet ble tatt på politisk nivå i UD etter at forholdet mellom Norge og Etiopia ble normalisert, og utviklingssamarbeidet etter hvert ble gjenoppbygd. Det vil være behov for mer forskning knyttet til de store norske satsingsområdene innen ren energi, landbruk, klima og skog. I tillegg vil det være behov for mer bredt anlagt forskning som tar opp etiopisk samfunnsutvikling, inklusive menneskerettigheter og demokratiutvikling.
Norge støtter allerede et samarbeid mellom etiopiske og norske universiteter. I tillegg til å videreføre dette planlegges følgende:

• En Etiopia-konferanse med deltagelse fra etiopiske forskere og norske Etiopia-eksperter innen forskningsinstitusjoner, politikere, private utviklingsorganisasjoner, næringslivet og forvaltningen for å drøfte forutsetninger og nye kunnskapsbehov for Norges utviklingssamarbeid med Etiopia
• Ordninger for aktiv støtte til samarbeidstiltak rettet mot etiopiske forskningsinstitusjoner, med særlig vekt for forskningsbehovene utenfor og i tillegg til forskning knyttet direkte til satsingsområdene for det norske utviklingssamarbeidet.

I spørsmålet refereres det til rapporten ”Evaluation of Reserach on Norwegian Development Assistance (2011)”. Dette er en rapport som er bestilt og publisert av Norad, og et godt eksempel på at Norads uavhengige evalueringsenhet bidrar til kritisk debatt om norsk bistand og utviklingspolitikk. Rapporten kommer med en rekke anbefalinger om hvordan bistandsforvaltningen i større grad kan bidra til produksjon og bruk av uavhengig forskning. I tråd med gjeldende instruks for behandling av evalueringer fra Norads evalueringsenhet, arbeides det nå med å utvikle en oppfølgingsplan i Utenriksdepartementet.