Karin S. Woldseth (FrP): En Norad-rapport fra 2011 konkluderer med at ansatte i Norad og UD i svært liten grad benytter seg av uavhengig forskning om bistand, og at dette er et alvorlig problem. I Dagsavisen 24. mars hevder flere forskere som arbeider med Etiopia at norske myndigheter ikke ønsker kunnskap som kan underminere eksisterende politikk.
Hva vil statsråden gjøre for å bidra til bruk av mer uavhengig forskning i UD, vil man vurdere å gjenoppta støtten til forskning på Etiopia samt redusere bistanden til landet når utviklingen går feil vei?
Begrunnelse
Til Klassekampen 19. mars uttalte daværende statsråd Erik Solheim at norske engasjementspolitiske hensyn måtte (sitat) "veies opp mot menneskerettighetsovergrep som skjer i Etiopia". I Dagsavisen 24. mars fremkommer det at flere uavhengige, norske forskere som er kritiske til regjeringens politikk overfor Etiopia har mistet støtte til sin virksomhet eller prosjekter siden 2007.
Uavhengige evalueringer og uavhengig forskning knyttet til bistanden er blant de viktigste forutsetningene for å undersøke om den gir resultater og er effektiv. Rapporten "Evaluation of Research on Norwegian Development Assistance" (2011) utført av konsulentselskapet SIPU International på vegne av Norad tar for seg forskning på norsk utviklingspolitikk og kommer med flere konklusjoner: det finnes lite uavhengig forskning på norsk bistand; der hvor Norad finansierer forskningen direkte fører dette til avhengighet og økt risiko for mer positive konklusjoner enn det er grunnlag for; og at uavhengige forskningsrapporter om effektene av norsk bistand i svært liten grad leses av ansatte i Norad og UD.
En tilsvarende evaluering fra 2007 har kommet frem til tilnærmet de samme konklusjonene.
I Aftenposten 2. november 2011 fremkommer det kritikk fra Norads egne ansatte om at det ikke er en kultur for selvkritikk i organisasjonen og at det er en frykt for å ta inn over seg kritikk av manglende kontroll med bistand og kritikk av bistandens resultater.