Skriftlig spørsmål fra Håkon Haugli (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1059 (2011-2012)
Innlevert: 16.03.2012
Sendt: 19.03.2012
Besvart på vegne av: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 10.04.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Håkon Haugli (A)

Spørsmål

Håkon Haugli (A): Hvordan er hensynene til barnets beste og likestilling mellom barnets to omsorgsgivere vektlagt i forbindelse med at homofile foreldre, selv om disse er gift, ikke lenger kan dele foreldrepermisjon, og hva er begrunnelsen for endringen?

Begrunnelse

Fram til våren 2010 hadde Nav en praksis der homofile par kunne dele foreldrepermisjonen seg imellom, uavhengig av hvem av de to som var biologisk forelder. Navs begrunnelse for praksisen, som var uhjemlet, var at man anså at en slik deling best ivaretok intensjonen bak forelderpengeordningen, både med tanke på barnets beste og i forhold til likestillingshensyn. Som en følge av rundskriv fra Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet ble praksisen endret fra våren 2010 til at kun biologisk forelder har rett på foreldrepenger. Permisjonen kan deles med ektefelle kun dersom det er gjennomført stebarnsadopsjon. Da slik saksbehandling av slike adopsjonssaker har vist seg å ta mer enn ett år, er muligheten for deling av permisjon i praksis ikke til stede.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Jeg vil innledningsvis understreke at barnets beste er et sentralt hensyn for regjeringen i saker som angår barn. Dette gjelder også i tilfeller der barnet bor sammen med to voksne av samme kjønn.
Jeg understreker også at når det gjelder rett til foreldrepenger, er det ikke foretatt noen innstramming. Jeg vil for ordens skyld gi en redegjørelse for regelverket.
For å få rett til foreldrepenger, må man være juridisk forelder til barnet. Det gis altså ikke foreldrepenger til en sosial forelder. Dersom bare den ene av ektefellene/samboerne er juridisk forelder til barnet, vil vedkommende ha rett til hele stønadsperioden alene.
Et lesbisk par kan bli foreldre sammen ved hjelp av assistert befruktning. Hvis barnelovens vilkår for fastsettelse av medmorskap er oppfylt, har den biologiske morens samboer/ektefelle samme rettigheter og plikter som en far fra det tidspunktet medmorskapet er etablert. Det betyr at mor og medmor kan dele foreldrepengeperioden mellom seg etter de ordinære regler. Medmor har plikt til å ta ut fedrekvoten på tolv uker.
Dersom adopsjon av ektefellens barn finner sted så tidlig at stønadsperioden ved fødsel fortsatt løper, kan det ytes foreldrepenger til adoptivforelderen. Vedkommende har i slike tilfeller tilsvarende rettigheter som fedre i den resterende del av stønadsperioden, men har ikke plikt til å ta ut fedrekvote. Adoptivforelderens rettigheter gjelder først fra adopsjonstidspunktet. Ovennevnte følger av folketrygdloven § 14-5 tredje ledd. Bestemmelsen kom inn i loven etter forslag i Ot.prp. nr. 5 (2006-2007) Om lov om endringer i folketrygdloven (rett til foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon). I den nylig framlagte Prop. 64 L (2011-2012) Endringer i folketrygdloven (tredeling av foreldrepengeperioden) foreslår regjeringen at bestemmelsen blir videreført.
Dersom personer som ikke er barnets juridiske forelder tidligere har fått ta ut foreldrepenger, er dette uhjemlet, som også stortingsrepresentant Haugli viser til. Lovverket har ikke åpnet for utbetaling av foreldrepenger til andre enn barnets juridiske foreldre.
I 2009 orienterte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Arbeids- og velferdsdirektoratet om at den som skal motta foreldrepenger, må være juridisk mor eller far til barnet. Bakgrunnen for at orienteringen ble gitt var spørsmål fra en arbeidsgiver om hvilke rettigheter foreldrepengeregelverket ga et (heterofilt) par som hadde inngått avtale med surrogatmor om å overta barnet hun ventet. Departementet gjentok presiseringen overfor direktoratet i brev av mars 2010. Det er fra departementets side ikke gitt noen nye retningslinjer som innskjerper praktiseringen av regelverket. Man kan imidlertid ikke utelukke at presiseringen av regelverket har bidratt til å gjøre saksbehandlerne oppmerksomme på regelverket og at mulige tidligere feil dermed ikke har blitt gjentatt. Dette kan av brukerne ha blitt oppfattet som en innstramming.
Det går fram av spørsmålet fra stortingsrepresentant Håkon Haugli at saksbehandlingstiden i saker om stebarnsadopsjon har vist seg å være mer enn ett år og at muligheten for deling av permisjonen mellom barnets omsorgspersoner i praksis derfor ikke er til stede.
Det er de fem regionene i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som behandler og avgjør søknad om adopsjon i første instans. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er klageinstans over regionenes vedtak om adopsjon. Jeg har derfor bedt Bufdir om en oversikt over saksbehandlingstiden i de fem regionene i Barne-, ungdoms- og familieetaten i saker som gjelder stebarnsadopsjon rett etter barnets fødsel.
Bufdir opplyser at søknad om adopsjon rett etter barnets fødsel har høy prioritet i Bufetat. I noen saker kan det imidlertid ta tid å innhente opplysninger fra kommunen.
Jeg legger til grunn at søknader om stebarnsadopsjon rett etter barnets fødsel først og fremst dreier seg om to type saker:

- Kvinnelige par, der søker lever i et ekteskap eller registrert partnerskap og vilkårene for å etablere medmorskap etter barneloven ikke er tilstede.
- Der barnet er født av surrogatmor i utlandet og søker lever i et ekteskap eller i et registrert partnerskap.

Bufdir opplyser at saksbehandlingstiden i de førstnevnte sakene for tiden er på gjennomsnittlig 4 måneder i de fem regionene.
Når det gjelder søknad om stebarnsadopsjon der barnet er født av surrogatmor i utlandet, er saksbehandlingstiden gjennomsnittlig på 15 måneder. At saksbehandlingstiden er så vidt høy i disse sistnevnte sakene har i følge Bufdir sammenheng med at det kan ta tid å innhente samtykke eller uttalelse til adopsjonen fra surrogatmor i utlandet.
Jeg ser at det er et dilemma at saksbehandlingstiden i flere av disse sakene er så lang at barnets omsorgspersoner i praksis ikke får delt foreldrepengeperioden. Jeg vil derfor vurdere om det finnes muligheter for å få ned saksbehandlingstiden.