Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1005 (2011-2012)
Innlevert: 08.03.2012
Sendt: 09.03.2012
Besvart: 20.03.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): Drammens Tidene fortalte historien om en 17 år gammel gutt som droppet ut av videregående utdanning da han ikke gikk sitt førstevalg oppfylt. For å komme inn på ønsket linje ordnet han med privat matteundervisning med sikte på å forbedre karakterer fra ungdomsskolen. Informasjon gitt på utdanning.no og ung.no tilsier at dette er mulig, men Utdanningsdirektoratet nekter han denne retten.
Mener statsråden at direktoratets avslag her er korrekt, eller kommer statsråden til å se nærmere på saken for å hjelpe denne personen?

Begrunnelse

Kampen mot frafall i den videregående opplæringen er en av de viktigste vi står overfor i tiden fremover. En vet at store deler av frafallet kommer på grunn av elevenes feilvalg av linjer, mangel på lærlingplasser på flere av yrkesfagene og på grunn av manglende motivasjon. En viktig motivasjonsfaktor for flere er at de kommer inn på den linjen de faktisk ønsker å gå på. Dette gjelder da særlig yrkesfag. Årsaken er jo at utdanningen gjerne skal ende opp i fagbrev og sette eleven i stand til å ha en praktisk yrkeskompetanse på dette feltet, og således er beregnet til å arbeide med dette. Når eleven da kommer inn på en linje eller fagretning personen aldeles ikke ønsker å arbeide med går dette ut over motivasjon og evne og vilje til å gjennomføre studiene.
Med bakgrunn i dette er det selvfølgelig viktig å sørge for at flest mulig av elevene settes i stand til å ta rett studievalg i forhold til egne preferanser og evner, og at de kommer inn på den yrkesretningen en ønsker. Karaktergrunnlaget for å komme inn på linjene er viktig, og dette bør eller skal heller ikke fjernes. Men det bør da være opplagt at det må være mulig å kunne ta opp igjen fag og forbedre ens karakterer for å komme inn på ønsket retning dersom en ikke får til dette ved første forsøk.
Gutten som Drammens Tidene skrev om hadde for dårlige karakterer til å komme inn på sitt førsteønske, og kom inn på en helt annen fagretning enn han ønsket å gå. Han valgte derfor å avslutte studieløpet og droppet ut av videregående skole. Men han ønsket ikke å føye seg inn i den allerede dystre statistikken over frafall i videregående skolen, men heller å arbeide for å komme inn på sitt førstevalg. Derfor organiserte han det slik at han går til sin bestefar to ganger i uken for å få matteundervisning, da med hensikt til å forbedre sine karakterer fra ungdomsskolen slik at han kan komme inn på ønsket studievalg. Dette viser modenhet og stå-på-vilje, og bør være atferd en applauderer og støtter slik at færre faller fra.
Ung.no er den offentliges informasjonskanal for ungdom, og er drevet av barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. De opplyser på sine nettsider at ungdom har anledning til å ta opp fag fra ungdomsskolen. I tillegg har du utdanning.no som er en nasjonal nettportal for utdanning, karriere og læring, som eies av Senter for IKT i utdanningen. Også de opplyser på sine nettsider at det er fullt mulig å ta opp igjen fag fra ungdomsskolen som privatist.
Problemet i denne saken er at Utdanningsdirektoratet har sagt til denne eleven at han ikke får lov til dette. Årsaken de oppgir er at det blir urettferdig overfor andre elever som søker for første gang, og at de frykter at da mange andre vil gjøre det samme. Denne begrunnelsen for avslag er særdeles merkelig. For det første er jo retten til dette der allerede i dag og dette er første gang de opplever en situasjon hvor noen ønsker å bruke den. At de tillater en elev å bruke en rett han allerede gjennom lovverket har vil nok neppe utløse en flom av elever som ønsker å ta et ekstra år med ungdomsskolefag. Videre er det merkelig at i all den tid frafall i videregående er en av våre største utfordringer at de nekter en frafallselev å forbedre sine karakterer for å komme seg inn i det videregående opplæringssystemet igjen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Spørsmålet fra representanten Hanekamhaug tar utgangspunkt i et oppslag i Drammens Tidende. Jeg vil først presisere at Utdanningsdirektoratet ikke har gitt noe avslag i den konkrete saken det er referert til. Direktoratet har på forespørsel orientert om at det ikke eksisterer noen privatistordning i grunnskolen for andre enn voksne som har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A-1.
Voksne som ikke har rett til videregående opplæring som ungdom, har rett til grunnskoleopplæring dersom de trenger det. Dette framgår av opplæringsloven § 4A-1. Kravene til vitnemål for voksne som har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A-1, er sluttvurdering i fem nærmere angitte fag. Eksamen kan avlegges som privatist, og det er denne ordningen ung.no og utdanning.no informerer om.
Ungdom som har fullført grunnskolen, har rett til inntak på ett av tre alternative utdanningsprogram. Det er ikke et krav om å ha bestått fag i grunnskolen for å få rett til videregående opplæring. Fylkeskommunen bestemmer hvor mange elevplasser som skal opprettes på hvert utdanningsprogram, og avgjør dermed hvor stor betydning karakterene fra grunnskolen skal få for inntaket. Fylkeskommunen plikter å tilby annen opplæring dersom eleven får særlige vansker med å følge den opplæringen som er valgt, og ungdom i videregående opplæring kan søke om omvalg av utdanningsprogram.
Jeg vil understreke at det er fint at ungdommer tar tak i skolefagene igjen etter å ha sluttet i videregående skole. Den kompetansehevingen og motivasjonen som følger av bedre grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning vil ha avgjørende betydning når skolegangen gjenopptas.
Jeg er ikke kjent med at de privatisteksamener som etterlyses i saken fra Drammens Tidende, har vært etterspurt tidligere. Mitt inntrykk er at ungdommer anses tilstrekkelig ivaretatt ved at de har rett til inntak på ett av tre utdanningsprogram, uavhengig av karakterer fra grunnskolen. Ungdomsretten er derfor ikke supplert med noen rett til å forbedre grunnskolevitnemål. Hvis det skulle avdekkes et generelt behov for at ungdom skal kunne ta opp igjen grunnskolefag som privatist, vil jeg se nærmere på spørsmålet og vurdere eventuelle nye ordninger.