Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:916 (2011-2012)
Innlevert: 27.02.2012
Sendt: 28.02.2012
Besvart: 05.03.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): For utdanningsprogrammene idrettsfag og musikk, dans og drama har kravet om fremmedspråk fått sterkt ødeleggende følger for vg3-elevene. Elever som ikke har valgt fremmedspråk(fransk/tysk o.l.) i 8., 9. og 10. trinn på ungdomsskolen, må ha fremmedspråk i tredjeklasse videregående på bekostning av fag som hører sammen med det utdanningsprogrammet man har valgt.
Vil statsråden se nærmere på konsekvensene av dagens ordning, og vurdere om ordningen bør forandres?

Begrunnelse

Dagens ordning har vist seg å skape problemer for elevene på vg3. Elever som ikke har valgt fremmedspråk i 8., 9. og 10. trinn på ungdomsskolen, må ha fremmedspråk på vg3. på bekostning av muligheter til å velge fag som hører sammen med det utdanningsprogrammet man har valgt, eller andre fag man ønsker.
I praksis betyr den nye ordningen at tolv-trettenåringer på barnetrinnet i 7.klasse velger hva de skal ha av muligheter på videregående fem år senere. Det er vanskelig for en trettenåring å velge for fem år fram i tid. Mange elever har ikke fått informasjon om hvilke begrensninger for senere valgmuligheter de får ved ikke å velge språk på ungdomsskolen. Dessuten vet neppe alle hva de skal velge på videregående allerede i syvende klasse.
Den nye ordningen gjør at man innen eksempelvis faget Teaterproduksjon mister muligheten til å ta fordypning 2 om man ikke har språk fra ungdomskolen.
På samme måte blir musikkelever i vg3 avskåret fra muligheten til å ta musikk fordypning som fag. Dette er svært uheldig for elever som planlegger høyere musikkutdanning, da vesentlige deler av det teoretiske grunnlaget for å gjennomføre en opptaksprøve til et utøvende studium blir lagt nettopp i dette fordypningsfaget. Den teoretiske delen av opptaksprøven dreier seg nesten utelukkende om emner som inngår i musikk fordypning.
En annen mulig følge av denne ordninga er at antallet elever som ikke har mulighet til å velge fordypning, kan bli så høyt at det kan bli problematisk for skolene i det hele tatt å kunne tilby fordypningsfaget for de resterende elevene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Ved innføringen av Kunnskapsløftet høsten 2006 ble reglene for fremmedspråkopplæring endret. På ungdomsskolen skal alle elever enten få opplæring i et fremmedspråk i tillegg til engelsk eller ha språklig fordypning i engelsk, norsk eller samisk. Elevene kan selv velge om de vil ha opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning. Videre ble fremmedspråk styrket på studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole, ved at elever som ikke har hatt opplæring i et fremmedspråk i tillegg til engelsk i grunnskolen, nå må ha fremmedspråk som fellesfag i tre år dersom de velger denne retningen. Dette gjelder for alle de studieforberedende utdanningsprogrammene: studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama.
De nye reglene for fremmedspråkopplæring ble innført gradvis. Elever som fullførte ungdomsskolen senest skoleåret 2007/2008 uten å ha hatt opplæring i et fremmedspråk i tillegg til engelsk, kunne velge om de ville ha fremmedspråk over to eller tre år på studieforberedende utdanningsprogram. Elever som har fullført ungdomsskolen etter skoleåret 2007/2008 uten å ha et fremmedspråk i tillegg til engelsk, må ta fremmedspråk over tre år. De får da 140 årstimer opplæring i fremmedspråk som fellesfag i Vg3, og får timetallet til valgfrie programfag redusert tilsvarende.
Gode ferdigheter i fremmedspråk blir stadig viktigere, og jeg planlegger ikke å endre kravet om fremmedspråk på studieforberedende utdanningsprogram. Jeg vil imidlertid understreke at lokale skolemyndigheter har ansvar for å gi elevene informasjon og veiledning om utdanningsvalg, og om de konsekvenser valgene vil kunne få. I forkant av innføringen av Kunnskapsløftet ble det sendt ut informasjon om de nye reglene for fremmedspråkopplæring til alle kommuner og fylkeskommuner. Det ble også presisert i forskrift til opplæringsloven at elevene må gjøres kjent med at dersom de ikke velger fremmedspråk på ungdomstrinnet, vil timetallet til valgfrie programfag i videregående opplæring bli redusert med 140 timer.
Jeg har stor forståelse for at noen elever synes det er vanskelig å velge mellom fremmedspråk og språklig fordypning når de ennå ikke har bestemt seg for om de har lyst til å gå på et studieforberedende eller yrkesfaglig utdanningsprogram. Det er derfor viktig at skolene sørger for å gi god informasjon om de to alternativene, og om hvilke følger dette valget får for videregående opplæring, slik at hver enkelt elev får et godt grunnlag for å kunne velge det faget han eller hun mener vil være det beste for seg.
For øvrig kan jeg vise til at Kunnskapsløftet blir evaluert og at evalueringen legges frem i en egen stortingsmelding høsten 2013.