Svar
Rigmor Aasrud: Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Starheim av 7. februar.
Som pekt på i Perspektivmeldingen 2009 vil bedre bruk av ressursene i offentlig sektor gjøre det mulig å produsere det samme omfanget av tjenester med mindre arbeidsinnsats. Produktivitetsutviklingen i offentlig tjenesteproduksjon avgjør både omfanget av og kvaliteten på de tjenestene som kan tilbys med en gitt ressursinnsats. Kartlegging av produktivitetsutviklingen i offentlig sektor er derfor et viktig utgangspunkt for å sikre et best mulig offentlig tjenestetilbud.
Den tradisjonelle tilnærmingen til å bestemme potensialet for produktivitetsforbedringer er å sammenlikne produktivitetsnivået i likeartede virksomheter. Nedenfor presenteres ei oppdatert liste over undersøkelser av potensialet for produktivitetsforbedringer i perioden 2009 – 2011.
Anslag på potensialet for produktivitetsforbedringer i statlige og kommunale sektorer
Staten
Sektor StudieEffektiviseringspotensial
Universitet og høgskolerEdvardsen, Førsund og Kittelsen (2010)121 pst.
Sykehus/SpesialisthelsetjenesteEdvardsen, Førsund og Kittelsen (2010) 114 pst.
Statlig barnevernEdvardsen, Førsund og Kittelsen (2010) 111 pst.
PolitietEdvardsen, Førsund og Kittelsen (2010) 119 pst
Kommune
Sektor StudieEffektiviseringspotensial
BarnehageBorge, Pettersen og Tovmo (2011)220 pst.
BarnehageRapport fra det Tekniske beregningsutvalget TBU for kommunal og fylkeskommunal økonomi (2011)317 pst.
GrunnskoleBorge, Pettersen og Tovmo (2011 223 pst.
GrunnskoleRapport fra det TBU(2011)322 pst.
SFOBorge, Pettersen og Tovmo (2011) 244 pst.
SFORapport fra TBU (2011)348 pst.
Pleie og omsorgBorge, Pettersen og Tovmo (2011) 224 pst.
Pleie og omsorgRapport fra TBU (2011)328 pst.
Kommunalt barnevernBorge, Pettersen og Tovmo (2011) 237 pst.
Kommunalt barnevernRapport fra TBU (2011)338 pst.
KulturBorge, Pettersen og Tovmo (2011) 248 pst.
KulturRapport fra TBU (2011)340 pst.
1 Tall fra 2008
2 Tall fra 2009
3 Tall fra 2010
Publiseringsliste:
- Borge, L-E., I. Pettersen og P. Tovmo. ”Effektivitet i kommunale tjenester”, SØF-rapport nr. 02/11
- Edvardsen, D.F., F.R. Førsund og S.A.C. Kittelsen. ”Effektivitets- og produktivitetsanalyser på StatRes-data”, Rapport 2/2010 Frischsenteret
- Kittelsen, S.A.C, K. Anthun, B.Kalseth, J. Kalseth, V. Hansteinli og J. Magnusson, ”En komparativ analyse av spesialisthelsetjenesten i Finland, Sverige, Danmark og Norge”, SINTEF 2009
- ”Rapport fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi”, KRD, November 2011
Resultatene må tolkes med forsiktighet. Slike beregninger gir bare mening dersom det er likeartede virksomheter som sammenlignes. Det kan være flere grunner til at denne forutsetningen ikke er oppfylt, for eksempel at brukerne av tjenestene er ulike eller at saksomfanget er svært forskjellig. Det er for eksempel opplagt at politiet bruker langt større ressurser på de store kriminalsakene enn på de små. Slike forskjeller er vanskelig å fange opp i disse undersøkelsene.
Det vil også være slik at kvaliteten på resultatene er avhengig av kvaliteten på dataene. I offentlig sektor er det en særlig utfordring å definere tjenestene presist. I den ovenfor gjengitte undersøkelse basert på StatResdata har forskerne selv trukket fram at datagrunnlaget fra StatRes ikke alltid var godt egnet for å foreta slike undersøkelser.
Jeg vil videre understreke at undersøkelsene bare viser potensialet for effektivitetsforbedringer. De sier ikke noe om det er mulig eller ønskelig å realisere potensialet. Vi ønsker å ha et differensiert tilbud av offentlige tjenester i hele landet, i nærheten av der folk bor. Dette legger bl.a. begrensninger på muligheten til å realisere stordriftsfordeler i produksjonen. Det er altså slik at viktige hensyn kan gjøre det nødvendig å løse en oppgave med noe mer ressurser enn det som er teknisk mulig.
Når det er sagt, vil jeg understreke at undersøkelser av kvalitet og produktivitet på offentlige tjenester er et viktig utgangspunkt for å stille de riktige spørsmålene. Vi har alltid mulighet til å forbedre oss, og slike undersøkelser er en viktig drivkraft i fornyingsarbeidet. Vi har da også tatt en rekke initiativ for å forbedre informasjonsgrunnlaget:
- Gjennom innbyggerundersøkelsen og virksomhetenes egne brukerundersøkelser får vi verdifull informasjon om innbyggernes og brukernes vurderinger av offentlig sektor.
- Gjennom StatRes-prosjektet har vi utviklet statistikk om ressursbruk og resultater i staten. KOSTRA gir tilsvarende statistikk for kommunene.
- Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjør et stort og godt arbeid med å øke kunnskapen om helsetjenester, blant annet gjennom å bidra til å utvikle nye kvalitetsindikatorer.
Vi trenger flere og bedre data om kvalitet og produktivitet i offentlig sektor, og det bør gjennomføres regelmessige undersøkelser. Dette vil være en viktig del av fornyingsarbeidet fremover.
Lenke til originalsvaret med tabell