Skriftlig spørsmål fra Erling Sande (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:748 (2011-2012)
Innlevert: 31.01.2012
Sendt: 31.01.2012
Besvart: 09.02.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Erling Sande (Sp)

Spørsmål

Erling Sande (Sp): Gjennom 2011 vart ei rekke av landet sine skattekontor nedlagt, og i 2012 er det planlagt ytterligare sentralisering av skatteetaten. Sjølv om dei lokale kontora forsvinn, er kravet om personleg oppmøte for utanlandsk arbeidskraft for ID og skattekort det same. For mange næringsdrivande som har utanlandsk arbeidskraft medfører dette ei auke i kostnader og ressursbruk, så også for arbeidstakarane.
Kva vil statsråden gjere for å hindre at næringsdrivande og arbeidstakarar blir råka av sentraliseringa?

Begrunnelse

Den omfattande sentraliseringa av skattekontor vert begrunna i at telefon og ny IT-teknologi langt på veg erstattar bruken av direkte besøk på skattekontoret. Skatteetaten meiner difor det ligg til rette for å samle fagmiljøa i større grad enn i dag. Likevel beheld ein krava til personleg oppmøte ved skattekontoret for nye utanlandske arbeidstakarar som tek arbeid her i landet. For mange næringsdrivande fører lengre avstand til skattekontoret til auka utgifter og meir logistikk. I tillegg tek det lengre tid før arbeidstakarane startar i produksjonen. Mange arbeidstakarar som kjem, må òg bruke tid og ressursar på ei reise som strengt tatt skulle vere unødvendig med dagens teknologi. Bildeoverføring frå arbeidsplass til det aktuelle skattekontoret burde kunne vurderast som ei løysing eller at registreringa kan skje på eit kontor i kommunen som til dømes hjå lensmann eller kommuneadministrasjon. Nokre skattekontor tek i bruk ambulerande tilbod for å møte denne etterspurnaden. Men tilbodet varierer landet over og gjev liten forutsigbarhet for den enkelte næringsdrivande. I alle fall all den tid dette ikkje vert etablert som ein struktur der etaten er forplikta til å ha eit slikt tilbod i dei ulike kommunane.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Skatteetaten har fra 1. februar 2012 omorganisert sin ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere og innvandrere. Bakgrunnen for beslutningen er at Skatteetaten har avdekket en rekke saker hvor utilstrekkelig ID-kontroll har medført tildeling av fødselsnummer og d-nummer på feil grunnlag. Falske og fiktive identiteter representerer et alvorlig samfunnsproblem, da misbruk av dette ofte er viktige brikker i økonomisk kriminalitet. Politiets erfaringer viser at falske identiteter ikke bare blir benyttet i forbindelse med bedragerier, men også ved smugling av mennesker og illegale varer, ulovlig innvandring, hvitvasking og terrorisme.
ID-kontroll er en kompleks oppgave. De økte kravene til kompetanse og teknisk kontrollutstyr har medført at Skatteetaten har besluttet at oppgaven ikke lenger skal utføres på alle skattekontor i landet, men samles på 41 nærmere bestemte skattekontor. På denne måten kan etaten bygge opp gode kompetansemiljøer på området og sørge for at kunnskapen holdes oppdatert på en bedre måte enn hvis oppgaven er spredt på alle kontorene i landet. Konsekvensene av feilregistreringer i folkeregisteret kan være store. Jeg støtter derfor Skatteetaten i at de nå setter i verk tiltak for å redusere risikoen for slike feil i fremtiden. Jeg ønsker å presisere at omorganiseringen er gjort med tanke på behovet for økt sikkerhet mot misbruk av falske identiteter, ikke for å spare kostnader. Skatteetaten har beregnet at de vil bruke mer ressurser på ID-kontroll i den nye ordningen enn tidligere.
De siste årene har Skatteetaten satset tungt på å bygge opp sine elektroniske tjenester. Det har også blitt satset mye på å bygge opp veiledningstjenesten per telefon, Skatteopplysningen. Disse tiltakene har sterkt redusert publikums behov for å oppsøke skattekontorene personlig. ID-kontroll er imidlertid en av de få oppgavene i etaten som det ikke er mulig å utføre elektronisk. For å oppnå tilstrekkelig trygghet for at personer blir registrert med riktig identitet i folkeregisteret kreves personlig oppmøte med gyldig og godkjent legitimasjon. Dagens regelverk og praksis tilsier at alle som skal ha skattekort eller bli registrert som bosatt i Norge, skal møte ved Skatteetatens kontorer for kontroll av identitet. Det er ikke lagt til grunn at kommunen eller andre kan ta på seg denne oppgaven.
I vurderingen av hvor kontorene som skal utføre ID-kontroll skal ligge, har Skatteetaten blant annet tatt hensyn til geografi, demografi og tilgjengelighet for nærliggende områder. Det har vært en målsetting at reiseavstanden for de aller fleste ikke skal overstige to timer. Det vil imidlertid være enkelte som får lenger reisevei enn tidligere i forbindelse med omorganiseringen, spesielt på steder med spredt bosetting. Skatteetaten har derfor iverksatt alternative tiltak for å finne gode løsninger for utenlandske arbeidstakere som trenger skattekort og d-nummer, blant annet oppsøkende tjeneste og utvidet åpningstid.
Skatteetaten er forberedt på å gå i dialog med de kommunene og regionene som får lang reisevei til nærmeste skattekontor som utfører ID-kontroll. Etaten kan inngå avtaler om løsninger både med store arbeidsgivere og næringer med mange små arbeidsgivere med sesongbasert behov for arbeidskraft. Et eksempel er avtalen om oppsøkende virksomhet som nettopp er inngått mellom Nordkapp kommune og Skatt nord. Skatteetaten vil være til stede i kommunen 2-3 dager i måneden i perioder med stort behov for sesongbasert arbeidskraft og dermed økt behov for å søke om skattekort. Hele 80-90 pst. av de som trenger å få utført ID-kontroll i Nordkapp kommune, vil bli dekket av denne oppsøkende tjenesten.
Skattedirektoratet har også lagt en plan for informasjonsvirksomhet slik at den nye ordningen blir godt kjent i aktuelle brukergrupper. Omorganiseringen er helt i startfasen, og Skatteetaten og næringslivet må få anledning til å høste erfaringer med den nye ordningen. Det er derfor ikke hensiktsmessig at etaten nå forplikter seg til å ha samme tilbud i alle kommuner. Det er viktig at etterspørselen etter etatens tjenester i de aktuelle regionene blir kartlagt og at alternative løsninger iverksettes på en mest mulig hensiktmessig måte. Som eksempelet med Nordkapp viser, er Skatteetaten villig til å inngå konkrete og forpliktende avtaler med tanke på disse løsningene. Dette vil skape en forutsigbar og trygg situasjon for alle parter. Jeg vil framover følge med på hvordan den nye organiseringen av ID-kontrollen virker i praksis, og spesielt at de oppsøkende tjenestene fungerer etter intensjonen.