Svar
Anne-Grete Strøm-Erichsen: Helse- og omsorgsdepartementet prioriterer kvinnehelse som et eget satsingsområde. Kvinnehelsestrategien (2003-2013) innebærer at kjønnsperspektivet skal være sentralt i helse- og omsorgssektoren, både i forskning, politikkutforming, forebygging og tjenester.
I Nasjonal helse- og omsorgsplan legges hovedvekten på behov for å inkludere et kjønnsperspektiv i all virksomhet hvor dette er relevant i forebygging, behandling, rehabilitering, samt forskning og undervisning av helsepersonell. Spesielle utfordringer knyttet til kvinners og menns helse må møtes med tilstrekkelig kunnskap og ressurser.
Det er iverksatt en rekke tiltak som ledd i oppfølging av Kvinnehelsestrategien. Jeg vil her redegjøre for enkelte av tiltakene.
Som en oppfølging av Kvinnehelsestrategien ble det fra 2004 etablert en strategisk satsing på forskning på kvinners helse i regi av Norges forskningsråd (NFR). I 2012 er det avsatt 7,6 mill. kroner i øremerkede midler til forskning på kvinnehelse. Tematisk sett er imidlertid forskning på kvinners helse svært bredt og omfatter psykisk helse, muskel- og skjelettlidelser, kreft, hjertesykdom, vold og reproduktiv helse mv. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Forskningsrådet sikre ivaretakelse av kjønnsperspektivet i sin forskning, og kjønnsperspektivet er nedfelt i mange av rådets programplaner. NFR har finansiert og finansierer flere prosjekter om kvinner og psykisk helse, herunder spiseforstyrrelser, rusproblematikk, seksuell legning, overgrep og svangerskaps- og fødselsdepresjon. Ifølge opplysninger fra Forskningsrådet vil ca. 30 mill. kroner bli brukt til forskning hvor kvinnehelse inngår i 2012.
Kjønnsperspektiv og bevisstgjøring om kjønnsforskjeller i klinisk forskning ivaretas gjennom styringsbudskap til de regionale helseforetakene. De øremerkede midlene fra Helse- og omsorgsdepartementet til forskning i helseforetakene i 2012 er på i underkant av 490 mill. kroner. Helseforetakene har fått i oppdrag å prioritere oppbygging av forskningskompetanse innen forskningssvake fagområder, herunder kvinnehelse. Ved å få inn et kjønnsperspektiv i forskning på hjertesykdom i de regionale helseforetakene, vil vi få ny kunnskap om hjertesykdom hos kvinner.
Når det gjelder bl.a. medikamentell behandling og utvikling av nye terapier, har de forskningsetiske komiteene utarbeidet retningslinjer for inklusjon av begge kjønn i medisinsk forskning, med særlig vekt på inklusjon av kvinner i fertil alder og gravide, og behovet for kjønnsspesifikke analyser.
Regjeringen ønsker også å satse på kunnskapsutvikling om sykdommer som særlig rammer kvinner. Dette gjelder for eksempel beinskjørhet og brystkreft.
Som et eksempel kan nevnes at Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) har flere forskningsprosjekter vedrørende osteoporose. Sykehuset deltar blant annet i et større EU-prosjekt vedrørende osteoporose og genetikk.
Det er en tverrfaglig forskningsgruppe (Bergen Osteoporosis Research Group) ved Haukeland universitetssykehus (HUS) som samler forskere (epidemiologer, ernæringsforskere, biologer, revmatologer, geriatere, endokrinologer, ortopeder, laboratorieleger) som studerer ulike osteoporosetema. Osteoporose er ifølge NFR et av de vanligste forskningsområdene på kvinnehelseområdet.
Kapasitet og ventetid for rekonstruksjon etter brystkreft er i dag for lang. Det er mitt mål at kapasiteten skal styrkes, og at ventetiden skal gå ned. Dette må skje gjennom forsterket fokus på kvalitet i pasientbehandlingen og på at behandlingen av kreftpasienter må skje i helhetlige forløp. På bakgrunn av de lange ventetidene og behovet for gode behandlingskjeder ba Helse- og omsorgsdepartementet om en gjennomgang av de nasjonale retningslinjene for behandlingen av brystkreft. Som et resultat av dette arbeidet har vi nå lagt til grunn at rekonstruksjon av bryst skal være en del av behandlingen ved brystkreft og må planlegges allerede tidlig i et behandlingsforløp. Helsedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe som består av fagpersoner fra alle de regionale helseforetakene, representanter innen bryst- og endokrinkirurgi, plastisk kirurgi og onkologi og Kreftforeningen. Arbeidsgruppen skal blant annet komme med forslag til tidsplan for pasientforløp i forhold til brystrekonstruksjon, og hvordan et slikt behandlingstilbud bør organiseres med frist mars i år.
I 2006 åpnet Nasjonalt medisinsk kompetansesenter for kvinnehelse. Helse Sør-Øst RHF tildeler 11,3 mill. kroner årlig til drift av senteret. Senteret skal ha et særskilt fokus på bl.a. sykdommer som primært rammer kvinner, reproduktiv helse og en fremtidsrettet svangerskaps- og fødselsomsorg, herunder innvandrerkvinners reproduktive helse. Senteret skal også arbeide med livsstilsykdommer og lidelser der sykdomsforløpet kan være ulikt hos kvinner og menn, samt forebygging og behandling av hjerte/kar sykdommer hos kvinner. Senteret har i dag en betydelig forskningsaktivitet og noe utadrettet virksomhet knyttet til kompetansespredning og undervisning.
I tillegg til nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse er det etablert en kompetansetjeneste for amming og en kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi.
Fra 2012 har departementet i tillegg opprettet seks nye nasjonale behandlingstjenester og kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten med fokus på kvinnehelse:
- Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende behandling med autologt ovarialvev (fertilitetsbevarende behandling med tilknyttede reproduksjons-medisinske biobanker)
- Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk behandling av livmorhalskreft (radikal trachelectomi)
- Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler
- Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer
- Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdommer
- Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME
For å kunne yte bedre helsetjenester til kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn skal opplæring og veiledning av helsepersonell fortsatt styrkes. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre tiltak for å styrke språk- og kulturkompetansen hos personell i helseforetakene knyttet til den samiske befolkningen og til innvandrere. De regionale helseforetakene skal også iverksette tiltak for å styrke de ansattes språk- og kulturkompetanse knyttet til samisk befolkning og andre grupper med særskilte behov. Det er videre stilt som krav at det skal iverksettes tiltak for at alle pasienter, uavhengig av språk og kulturell bakgrunn, gis mulighet til deltagelse i mottakelse av helsehjelp.
Undersøkelser viser at den generelle seksualundervisningen fortsatt ikke er tilstrekkelig innrettet på å inkludere kjønnsperspektivet. Blant innvandrergruppen er kjønnsperspektivet spesielt viktig der enkelte grupper av innvandrerkvinner har høy sårbarhet for hiv. Nasjonal hiv-strategi "Aksept og Mestring" (2009-2014) ivaretar kvinneperspektivet, både i mål og tiltak rettet mot informasjon, helseadferd, forskning og seksualadferd.
Helt opp til 60-årsalderen får menn flere skader enn kvinner. I de eldste aldersgruppene skjer det derimot flest skader hos kvinner. Slik disse store kjønnsforskjeller tilsier, er utvikling av kjønnsspesifikk kunnskap, informasjonsbudskap og metoder for forebygging viktig, og dette er også vektlagt i Nasjonal strategi for å forebygge ulykker som medfører personskader, ”Ulykker i Norge 2009-2014”.
Det er laget et rundskriv om forebygging av kjønnslemlestelse som beskriver hvordan kommunehelsetjenesten kan gjennomføre tilbud om underlivsundersøkelser til jenter og kvinner som kommer fra områder i land der forekomsten av kjønnslemlestelse er
30 % eller mer ifølge WHO.
Kvinnehelsestrategien er nå inne i sine siste år. Helsedirektoratet har derfor i 2012 fått i oppdrag å gjennomgå strategien og også å utarbeide forslag til nye tiltak innenfor kjønn og helse slik at vi sikrer at virksomheten på helseområdet oppfyller regjeringens mål om likeverdige helsetjenester.