Skriftlig spørsmål fra Eivind Nævdal-Bolstad (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:606 (2011-2012)
Innlevert: 10.01.2012
Sendt: 11.01.2012
Besvart: 19.01.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Eivind Nævdal-Bolstad (H)

Spørsmål

Eivind Nævdal-Bolstad (H): 1.1.2012 ble det klart at 2011 var det året med færrest drepte i trafikken siden tidlig 50-tall. Det er et resultat av flere faktorer, men alle midler må tas i bruk for å trygge veiene våre.
Vil finansministeren sørge for at også avgiftspolitikken for kjøretøy bidrar til å bedre trafikksikkerheten på norske veier?

Begrunnelse

2011 var det året med færrest drepte i trafikken på omtrent 60 år. Det er en gledelig utvikling. Samtidig vet vi at gjennomsnittsalderen for (registrerte) norske biler er 10,5 år. Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken viser en sterk teknologisk utvikling i både aktivt og passivt sikkerhetsutstyr. I november 1999 var antispinn tilgjengelig på 32,6 pst. av bilene tilbudt på det norske markedet. I januar 2010 var dette tallet økt til hele 96,2 pst. I november 1999 var firehjulstrekk tilbudt på kun 14,8 pst. av bilene på det norske markedet. I 2010 var dette økt til 21,3 pst.
Trendfremskriving av fornyelsen i kjøretøyparken er en av hovedårsakene til at man regner med at antallet drepte og hardt skadde i trafikken blir redusert også i kommende år. En nyere bilpark vil kunne akselerere denne utviklingen. En omlegging av avgiftene knyttet til kjøretøy vil kunne gi nordmenn større incentiver til å kjøpe nyere biler. En slik økning i utskiftningstakten vil følgelig bedre trafikksikkerheten. Med regjeringens vilje kan altså flere liv enkelt reddes i trafikken.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det er gledelig å se at antallet drepte i trafikken er redusert de siste årene. Det kan være flere mulige årsaker for denne reduksjonen, men jeg vil forsikre om at trafikksikkerhet er et hensyn som allerede blir vektlagt ved utformingen av bilavgiftene. Dette skjer både gjennom veibruksavgiften på drivstoff og engangsavgiften.
Veitrafikken påfører samfunnet kostnader. Ulykker er en viktig faktor, men kostnadene påføres også i form av kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp. Veibruksavgiften på drivstoff har, i tillegg til å skaffe staten inntekter, til hensikt å stille brukeren overfor disse eksterne kostnadene som kjøring på vei medfører. Dette er noe av bakgrunnen for at Regjeringen i budsjettet for 2012 varslet at innen 2020 skal alle drivstoff ilegges veibruksavgift etter energiinnholdet i drivstoffet.
Engangsavgiften skal først og fremst skaffe staten inntekter. Avgiften er i tillegg utformet slik at det tas hensyn til blant annet miljø og trafikksikkerhet. For eksempel er det slik at tyngre biler kan medføre større skadeomfang ved en eventuell ulykke. Tunge biler kan gi økt sikkerhet for den som sitter inni bilen, men kan medføre større skader på dem bilen eventuelt møter i en ulykke. Vektkomponenten i engangsavgiften motiverer til valg av lettere biler ved bilkjøp.
En relativt høy gjennomsnittsalder på bilparken i Norge skyldes nok mange forhold. Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken var gjennomsnittsalderen på personbilbestanden i Norge 10,3 år i 2008. Til sammenligning var tilsvarende tall for Sverige 9,5 år og 11,0 år for Finland. Dette til tross for at Finland har lavere engangsavgift enn Norge, mens Sverige ikke har engangsavgift. I Tyskland og Storbritannia var tilsvarende tall henholdsvis 8,2 år og 6,9 år. Dette indikerer at andre forhold enn utformingen av bilavgiftene har stor betydning for gjennomsnittsalderen på bilparken.