Skriftlig spørsmål fra Michael Tetzschner (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:587 (2011-2012)
Innlevert: 09.01.2012
Sendt: 10.01.2012
Besvart: 18.01.2012 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Michael Tetzschner (H)

Spørsmål

Michael Tetzschner (H): Vil statsråden følge opp tiltakene som foreslås i planen til Boligprodusentenes Forening og Byggnæringens Landsforening, slik at boligbyggingen i Norge kan holde følge med befolkningsutviklingen?

Begrunnelse

Tall fra SSB viser at befolkningen i Norge vil stige kraftig i årene som kommer.
Beregninger fra Boligprodusentenes Forening viser at det må bygges minst 38000 boliger hvert år for alene å holde tritt med befolkningsveksten. I dag bygges det kun ca. 30000 boliger i året. Boligprodusentene og Byggnæringens Landsforening har i et utvalg med sentrale aktører fra boligmarkedet nylig lagt frem forslag til tiltak for økt boligbygging i Norge. Her vises det blant annet til mangel på statlig samordning, komplisert og tidkrevende planprosess og fordyrende forskrifter.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Innledningsvis vil jeg fremheve at boligbyggingen er på rett vei. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det ble igangsatt 25 200 boliger i Norge ved utgangen av november 2011. Det er 28 prosent flere enn på samme tid i 2010. Prognoser fra Prognosesenteret viser at det vil bli igangsatt 30 000 boliger i 2012. Da nærmer vi oss den aktiviteten som var i høykonjunkturperioden fra 2004 til 2007.
Michael Tetzschner viser til beregninger fra Boligprodusentenes Forening hvor det heter at det må bygges minst 38 000 boliger hvert år for alene å holde tritt med befolkningsveksten. Dette er beregninger basert på befolkningsfremskrivninger fra SSB, og en antakelse om at befolkningen i Norge skal ha samme boligdekning i årene fremover som i dag.
Boligmarkedet har vært deregulert i ca 30 år, noe det har vært bred politisk enighet om gjennom mange år. Det innebærer at nesten alle nye boliger blir omsatt i et fritt marked. En utbygger må derfor forholde seg til boligetterspørselen, ikke til befolkningsveksten, når boliger skal oppføres. En høy befolkningsvekst i et område er av mindre betydning for utbyggere, dersom etterspørselen etter de boligene som bygges er så lav at de vil bli stående tomme etter ferdigstilling.
Høy befolkningsvekst vil ofte fremtvinge flere tilpasninger enn boligbygging. Det kan gi seg utslag i en bedre utnyttelse av den eksisterende boligmassen for eksempel ved en reduksjon i antall ubebodde boliger, transformasjon av andre bygg til boliger og at flere velger å bo sammen. Det er i denne forbindelse grunn til å merke seg at hver husholdning i gjennomsnitt bestod av 2,2 personer ved inngangen til 2011, og at dette er det laveste tallet som SSB noen gang har registrert.
Til tross for en sterkt tiltakende boligbygging, har det i den senere tid vært stor oppmerksomhet rundt boligproduksjonen i Norge. Noen aktører i byggenæringen har påpekt ulike hindre som kan føre til at boligbyggingen blir lavere enn ønsket.
På initiativ fra departementet ble det i november 2011 avholdt et eget høringsmøte om boligbygging. Der fikk både kommuner og sentrale aktører fra byggenæringen anledning til å komme med forslag til statlige tiltak som kan lette prosessen med å bygge boliger. Vi har fått inn mange innspill fra både utbyggere og kommuner, bl.a. dokumentet Michael Tetzschner viser til.
Flere av innspillene fokuserer på tomtetilgang, dvs. at det er for få byggeklare tomter i kommunene. Dette har hovedsaklig med kommunal regulering å gjøre. Jeg vil likevel peke på behovet for enklere planprosesser og enklere overganger mellom plan- og byggesak når jeg senere i år legger fram en stortingsmelding om bygningspolitikk.
Byggesaksbehandling kan også gjøres enklere. Et eksempel er søknadsplikten for våtromsarbeid, som nå blir kraftig redusert. Søknadsplikten kan også reduseres for andre mindre tiltak, som tar opp til en tredjedel av kommunenes ressurser i saksbehandlingen. Jeg vil også legge til rette for bedre samordning mellom forskjellige regelverk og myndigheter som kommer inn i byggesakene. Mer utstrakt bruk av IKT, både i næringen og i forvaltningen, vil dessuten bidra til enklere og raskere prosesser.
Videre har departementet nå sendt på høring forslag til reduserte tilgjengelighetskrav for studentboliger. Studentboliger skiller seg fra den ordinære boligmassen. Dette er midlertidige boliger. Departementet foreslår unntak fra enkelte tilgjengelighetskrav for 80 prosent av nye studentleiligheter. Unntaket foreslås ikke å omfatte fellesareal.
Jeg vil studere innspillene vi har mottatt. I tillegg til en stortingsmelding om bygningspolitikk, vil jeg også legge fram en stortingsmelding om boligpolitikk. Etter planen vil begge meldingene bli lagt frem i løpet av 2012.